Gir kraftig turbulens rett til erstatning for skade?

Turbulens, skade på fly og retten til erstatning

Flyselskapet er ansvarlig når en passasjer skades av en ulykke om bord, jf. luftfartsloven § 10-17. Regelen svarer til Montrealkonvensjonen artikkel 17. Verken loven eller konvensjonen nevner turbulens. Svaret må derfor finnes i hvordan domstolene har tolket ordet ulykke.

Det er ikke et krav at selskapet har gjort noe galt. Opp til en grense fastsatt i forskrift kan selskapet ikke fraskrive seg ansvaret, selv om pilotene fulgte alle regler, jf. § 10-22. Over grensen slipper selskapet hvis det beviser at skaden ikke skyldtes feil fra selskapet eller folk det svarer for.

Hva domstolene har lagt vekt på

EU-domstolen har gitt to avgjørelser som peker i hver sin retning.

I sak C-532/18 (2019) definerte domstolen en ulykke som en uventet, skadelig og ufrivillig hendelse. Det trengs ikke en risiko som er typisk for luftfart. Det taler for at turbulens som kommer brått og kaster folk rundt i kabinen, er en ulykke.

I sak C-70/20 (2021) gjaldt det en hard landing. Flyskriveren viste at landingen var innenfor grensene flyet var konstruert for. Domstolen kom til at en slik landing ikke er en ulykke, selv om passasjeren opplevde den som voldsom. Den la vekt på at to passasjerer kan oppleve samme hendelse ulikt, og at vurderingen må være objektiv.

Overført til turbulens gir det dette bildet:

• Kraftig, uventet turbulens, der folk løftes fra setet, ting faller ut av hyllene og serveringsvognen velter, er det lett å se som en uventet hendelse og en ulykke.
• Lett og moderat turbulens som er vanlig på flyturer, og som flyet er laget for å tåle, kan sammenlignes med den harde landingen. Den er mer usikker som grunnlag for ansvar.

Hvor grensen går, er ikke avklart i en dom vi kan vise til. Hvor kraftig turbulensen var, vil derfor ofte bli selve tvistespørsmålet.

Setebeltet og din egen skyld

Selskapet kan få erstatningen satt ned, eller helt bortfalt, hvis det beviser at du selv medvirket ved egen skyld, jf. luftfartsloven § 10-21. Det vurderes ut fra hva som er rimelig, sett opp mot hvor mye du bidro.

Ved turbulens er setebeltet det viktigste punktet:

• Lyste setebeltelampen, og ble det gitt beskjed om å sette seg, kan det å sitte uten belte eller stå i midtgangen gi nedsettelse.
• Var lampen slukket, eller kom turbulensen uten varsel, er det vanskelig å legge deg noe til last.
• Var du på vei tilbake fra toalettet etter at lampen ble slått på, må det vurderes om du hadde rimelig tid til å sette deg.

Selv der du har noe skyld, er det ikke sikkert at hele erstatningen faller bort. Ofte blir den bare satt ned med en del. Det er flyselskapet som må bevise at du satt uten belte, og at det bidro til skaden.

På innenlandsflyginger uten mellomlanding i utlandet gjelder i stedet skadeserstatningsloven §§ 5-1 og 5-2. Les mer om medvirkning i erstatningsretten.

Slik dokumenterer du turbulensen

Hvor kraftig turbulensen var, er ofte det som bestemmer om selskapet har ansvar. Det er flyselskapet som sitter på flydataene, men du kan sikre det som er synlig:

• Noter tidspunkt, flightnummer og setenummer.
• Spør om andre ble skadet, og få navn på vitner.
• Ta bilder av kabinen hvis ting falt ned eller vogner veltet.
• Be om en skriftlig hendelsesrapport fra kabinpersonalet.
• Spør selskapet om hendelsen er meldt til luftfartsmyndighetene.

Søksmål mot flyselskapet må reises innen to år fra flyet kom frem, jf. luftfartsloven § 10-29. Når ansvaret er avklart, regnes erstatningen ut etter de vanlige reglene, se hvordan erstatning for personskade beregnes.

Kort oppsummert

• Kraftig, uventet turbulens som gir skade, regnes som regel som en ulykke, og flyselskapet kan få ansvar for turbulensskaden uten skyld.
• Lett turbulens innenfor det flyet er laget for, er mer usikkert som grunnlag for erstatning.
• EU-domstolens saker C-532/18 og C-70/20 trekker grensene for hva som er en ulykke.
• Satt du uten belte mens setebeltelampen lyste, kan erstatningen settes ned.
• Dokumenter hvor kraftig turbulensen var, og husk toårsfristen for søksmål.