§ 1. Formålet med likestillings- og diskrimineringsloven
- Loven skal fremme likestilling og hindre diskriminering på mange grunnlag, som kjønn, etnisitet, religion, funksjonsnedsettelse og alder.
- Likestilling betyr likeverd, like muligheter og like rettigheter, og krever tilgjengelighet og tilrettelegging.
- Loven skal særlig bedre stillingen til kvinner og minoriteter og bygge ned samfunnsskapte barrierer.
- Formålet gjelder overalt, og reglene kan ikke avtales bort.
§ 1. Formål
Formålsparagrafen forteller hva hele loven skal oppnå. Den viser retningen for de andre reglene. Målet er todelt: å styrke likestillingen og å stoppe diskriminering (usaklig forskjellsbehandling). Vernet gjelder mange grunnlag, fra kjønn og etnisitet til alder og funksjonsnedsettelse. Blant dem er også graviditet, livssyn, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk. Listen avsluttes med «andre vesentlige forhold ved en person», så den er ikke stengt.
Loven forklarer selv hva likestilling er. Begrepet rommer likeverd, like muligheter og like rettigheter. I tillegg må tilgjengelighet og tilrettelegging (tilpasning slik at flere kan delta) være på plass. Det betyr at også omgivelsene kan avgjøre om noen får delta. Eksempel: en virksomhet har bare én inngang, og den er ikke tilgjengelig for alle. Da er ikke like muligheter oppfylt i praksis.
Loven har to uttalte prioriteringer. Den skal særlig forbedre stillingen til kvinner og minoriteter. Den skal også bryte ned barrierer som samfunnet selv har skapt for personer med funksjonsnedsettelse, og hindre at nye oppstår. De to gruppene er altså en ekstra prioritet, ikke en avgrensning.
Formålet henger sammen med de andre innledende reglene. Loven gjelder på alle samfunnsområder (§ 2) og i hele riket, også på Svalbard og Jan Mayen (§ 3). Avtaler kan ikke sette reglene til side (§ 4). I tillegg gjelder FNs rasediskrimineringskonvensjon som norsk lov (§ 5). Formålet gjelder dermed overalt: loven har ingen avgrensning til bestemte områder, og reglene kan ikke avtales bort.