Gjelder diskrimineringsloven når familien behandler meg dårligere?
Som hovedregel nei, diskrimineringsloven er ikke laget for å regulere hvordan familie og venner behandler hverandre privat. Loven gjelder etter § 2 «på alle samfunnsområder», men reglene er bygget rundt områder som arbeid, bolig, utdanning og tjenester. Hvem du inviterer til middag, hvem som er på fest hos hvem, og hvordan en slektning snakker til deg rundt julebordet, er normalt ikke ulovlig diskriminering. Det blir annerledes når familien også er arbeidsgiver, utleier eller har en annen rolle der loven gjelder.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven sier om virkeområdet
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneLikestillings- og diskrimineringsloven § 2 første ledd sier at loven gjelder på alle samfunnsområder. Lovteksten har ikke noe eget unntak for «familieliv» eller «private forhold», og § 2 andre ledd unntar bare alder i forhold som reguleres av arbeidsmiljøloven kapittel 13.
Familie er altså ikke nevnt, verken som unntak eller som eget område. Likevel er forbudene utformet for situasjoner der noen har makt over andres muligheter: ansettelse, lønn, bolig, utdanning, tilgang til varer og tjenester. Reglene om arbeidsliv (§ 29) og reglene om tilrettelegging, universell utforming og aktivitetsplikt er alle rettet mot virksomheter og myndigheter.
Lovteksten sier ikke uttrykkelig at forskjellsbehandling mellom slektninger i rent private forhold er forbudt. Hvordan grensen trekkes i grensetilfeller, avgjøres ikke av ordlyden alene.
Rent personlige forhold
Loven er ikke skrevet for å styre privatlivet. Det du velger å bruke tid på, hvem du vil omgås, og hva du gir i gave, er opp til deg.
Eksempler på forhold som normalt faller utenfor:
- Svigerforeldre som ikke ønsker å invitere deg hjem fordi de misliker valget ditt av partner.
- En onkel som ler av en vits om religionen din i en familiemiddag.
- Foreldre som setter av mer tid til ett barn enn til de andre.
- Venner som slutter å invitere deg på turer.
Dette kan være sårende uten å være ulovlig diskriminering. Det kan også være noe mer, for eksempel trakassering etter § 13. Trakassering er definert som handlinger, unnlatelser eller ytringer som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende. Om bestemmelsen kan brukes mot oppførsel i et privat familieforhold, har denne artikkelen ikke kunnet avklare.
Når familien også er noe annet
Reglene gjelder når familiemedlemmet opptrer i en rolle som loven dekker.
Driver familien en bedrift der du jobber, er forholdet mellom deg og arbeidsgiveren et arbeidsforhold, selv om arbeidsgiveren er din far. Forbudene i kapittel 2 gjelder da alle sider av arbeidsforholdet, fra ansettelse til opphør og lønns- og arbeidsvilkår (§ 29).
Leier du bolig av en slektning, kan reglene om diskriminering ved utleie komme inn dersom det dreier seg om et reelt utleieforhold. En uformell, privat ordning er mer usikker.
Hvis en slektning driver en butikk, en frisørsalong eller en restaurant, gjelder reglene i driften.
Det er ikke familiebåndet som avgjør, men rollen vedkommende har. En far kan ikke nekte datteren lønn lik andre ansatte fordi hun er kvinne, bare fordi arbeidsgiveren er faren hennes.
Aslak, familiebedriften og søsteren
Aslak og søsteren Camilla jobber begge i familiens rørleggerfirma. Faren, som eier firmaet, betaler Aslak 62 000 kroner i måneden og Camilla 52 000 kroner. De har samme stilling og samme utdanning. Faren forklarer at «Aslak skal forsørge familie en dag».
Her er faren arbeidsgiver, og forholdet er et arbeidsforhold. Camilla har rett til å ta opp forskjellsbehandlingen, og hun kan bringe saken inn for Diskrimineringsnemnda. Hun kan også kreve at lønnen rettes opp. At det er faren hennes, endrer ikke at loven gjelder. Hun kan bli møtt med at lønnsforskjellen har en saklig grunn, og da vil det avhenge av de faktiske forholdene.
Samtidig har Aslak og Camilla en onkel som er sur på Aslak for at han bor sammen med kjæresten sin, og som ikke har invitert ham til sin 60-årsdag. Det er ikke en situasjon loven regulerer.
Hva kan du gjøre ved dårlig behandling i familien
Selv om diskrimineringsloven ikke passer, finnes andre regler.
Vold, trusler og tvang er straffbart uansett hvem som står bak. Straffeloven § 282 om mishandling i nære relasjoner straffer den som ved trusler, tvang, frihetsberøvelse, vold eller andre krenkelser alvorlig eller gjentatt mishandler blant annet nåværende eller tidligere ektefelle eller samboer, og en rekke andre familiemedlemmer, med fengsel inntil 6 år. Er det snakk om vold eller tvang, er det politiet som skal kontaktes.
Er handlingene lovlige, men sårende, finnes det ikke noe rettslig krav du kan fremme mot dem.
Skal du klage på et familiemedlem, må rollen hans eller hennes være dekket av loven. Nemnda kan henlegge saker som åpenbart ikke er i strid med loven (diskrimineringsombudsloven § 10 tredje ledd).
Du kan lese lovens tekst i likestillings- og diskrimineringsloven, og § 2 om virkeområdet finnes på egen side. Trakassering på jobb er behandlet i hva er trakassering etter arbeidsmiljøloven.
Kort oppsummert
- Diskrimineringsloven gjelder på alle samfunnsområder (§ 2), men er laget for arbeid, bolig, utdanning og tjenester. Rent personlige forhold i familien eller vennekretsen er normalt ikke dekket.
- Lovteksten har ikke noe uttrykkelig unntak for familie. Grensetilfeller kan ikke avgjøres av ordlyden alene.
- Er et familiemedlem arbeidsgiver, utleier eller driver en virksomhet du er kunde hos, gjelder loven i den rollen.
- Vold og trusler i familien kan være straffbart, blant annet som mishandling i nære relasjoner (straffeloven § 282).
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.