§ 73. Hvem betaler når konkursboet går tomt for penger

Konkursloven·LOV-1984-06-08-58

Kort oppsummert

Den som begjærer konkurs etter § 60, hefter for kostnader boet ikke dekker.
Kongen kan begrense ansvaret i forskrift.
De som er fritatt fra sikkerhet etter § 67, har ikke dette ansvaret.
Staten tar kostnader som begjæreren ikke hefter for eller ikke kan betale.

Lovteksten ordrett

§ 73. Ansvaret for omkostningene ved bobehandlingen

Dersom konkurs er blitt åpnet i henhold til § 60, og det viser seg at boet ikke har tilstrekkelige midler til å dekke omkostningene ved bobehandlingen, er den som begjærer konkursen åpnet, ansvarlig for det overskytende. Ansvaret kan likevel begrenses ved forskrifter som Kongen fastsetter.

Skyldner, arbeidstaker eller annen privat fordringshaver som er fritatt fra å stille sikkerhet etter § 67, har ikke ansvar for omkostninger ved bobehandlingen.

Omkostninger som den som har begjært konkurs åpnet, ikke hefter for eller ikke kan betale, plikter staten å dekke. Det samme gjelder omkostninger ved en konkurs åpnet i henhold til §§ 57 og 65 når disse ikke kan dekkes av boets midler.

Kilde: Lovdata — Konkursloven § 73

Hva betyr dette?

Paragrafen avgjør hvem som må ta regningen når et konkursbo går tom for penger. Rekker ikke boets midler, må den som krevde konkursen dekke det som mangler. Kongen kan i forskrift sette en grense for hvor mye denne personen kan bli ansvarlig for. Resten av kommentaren viser hvordan reglene henger sammen med andre paragrafer.

Første ledd gjelder konkurs som er åpnet fordi skyldneren er insolvent (ute av stand til å betale gjelden sin), og der skyldneren selv eller en fordringshaver (kreditor) har bedt om konkurs. Det er den som la inn begjæringen, som risikerer å betale mellomlegget. Eksempel, konstruert: En fordringshaver får åpnet konkurs i en skyldners bo, og boet viser seg nesten tomt. Fordringshaveren må da betale det som gjenstår av kostnadene.

Sikkerhetsregelen i § 67 henger tett sammen med dette. Den som begjærer konkurs etter § 60, skal i utgangspunktet betale inn et beløp til tingretten samtidig med begjæringen. Beløpet svarer til det høyeste ansvaret etter § 73 og fungerer som sikkerhet for det. Retten kan gjøre unntak når det offentlige begjærer konkursen, eller når det er en vesentlig offentlig interesse i at boet åpnes. Skyldneren og visse arbeidstakere trenger ikke stille sikkerhet. Andre ledd i § 73 følger opp dette: den som er fritatt fra sikkerhet etter § 67, hefter heller ikke for kostnadene ved bobehandlingen.

Tredje ledd sørger for at regningen ikke blir hengende. Staten dekker kostnader som begjæreren ikke hefter for eller ikke er i stand til å betale. Staten tar også kostnadene når konkursen er åpnet etter § 57 eller § 65, og boet ikke strekker til. § 57 gjelder gjeldsforhandling som mislykkes, og § 65 gjelder en skyldner som forsømmer pliktene sine mens en tvangsakkord (en tvungen gjeldsavtale) oppfylles.

Blant naboparagrafene regulerer § 74 når konkursen regnes som åpnet, nemlig når kjennelsen er avsagt. § 76 gir skyldneren krav på erstatning hvis en begjæring uten skjellig grunn blir forkastet. Det er en annen økonomisk risiko for den som begjærer konkurs. § 77 pålegger retten å oppnevne bostyrer straks etter at konkurs er åpnet.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i konkursloven →