§ 57. Mislykket gjeldsforhandling: når forhandlingen stanses og konkurs åpnes

Konkursloven·LOV-1984-06-08-58

Kort oppsummert

Retten skal stanse forhandlingen og åpne konkurs når det ikke er utsikt til ordning, ved nekt av stadfestelse eller når seks måneder er gått uten avslutning.
Retten kan gjøre det samme etter begjæring fra nemnda ved grove eller gjentatte pliktbrudd.
Retten avgjør ved kjennelse, og skyldneren innkalles til rettsmøte først.
Anke følger § 72 annet ledd tilsvarende.

Lovteksten ordrett

§ 57. Innstilling av mislykket gjeldsforhandling og åpning av konkurs

Retten skal innstille gjeldsforhandlingen og åpne konkurs i skyldnerens bo:

når retten etter innberetning fra gjeldsnemnda finner at det ikke er utsikt til at skyldneren vil kunne oppnå frivillig gjeldsordning eller tvangsakkord, eller at skyldneren ikke innen rimelig tid har fremsatt forslag til frivillig gjeldsordning eller tvangsakkord, jf § 22 annet ledd;
når det er åpnet forhandling om frivillig gjeldsordning og retten avslår skyldnerens endringsbegjæring om åpning av forhandling om tvangsakkord, jf § 6 a;
når retten nekter å stadfeste en tvangsakkord, jf § 52;
når gjeldsforhandlingen ikke er avsluttet innen seks måneder fra åpningen eller innen en lengre frist som retten har satt etter anmodning fra gjeldsnemnda.

Retten kan etter begjæring av gjeldsnemnda innstille gjeldsforhandlingen og åpne konkurs i skyldnerens bo når retten finner at skyldneren grovt eller gjentatte ganger har handlet mot sine plikter etter §§ 14 og 18.

Retten treffer sin avgjørelse ved kjennelse. Før retten avsier kjennelse, skal skyldneren innkalles til rettsmøte på den måte og med det varsel som bestemt i § 70. Ved anke over kjennelsen gjelder § 72 annet ledd tilsvarende.

Kilde: Lovdata — Konkursloven § 57

Hva betyr dette?

Paragrafen sier når en gjeldsforhandling som ikke fører frem, skal ende i konkurs. Retten stanser (innstiller) forhandlingen og åpner konkurs i skyldnerens bo (skyldnerens samlede formue og gjeld) i fire tilfeller, og kan gjøre det i et femte.

Det første er at det ikke er utsikt til frivillig gjeldsordning eller tvangsakkord, eller at skyldneren ikke har lagt frem et forslag innen rimelig tid. Retten baserer seg da på en innberetning (rapport) fra gjeldsnemnda, som § 22 pålegger nemnda å gi når den ser at utsiktene mangler. Det andre er at skyldneren forhandler om frivillig gjeldsordning og retten avslår en begjæring om å gå over til tvangsakkord (§ 6a). Det tredje er at retten nekter å stadfeste en tvangsakkord (§ 52). Det fjerde er tid: forhandlingen er ikke ferdig etter seks måneder, eller etter en lengre frist retten har satt etter anmodning fra nemnda.

Det femte grunnlaget er skyldnerens pliktbrudd. Etter begjæring fra gjeldsnemnda kan retten stanse forhandlingen og åpne konkurs hvis skyldneren grovt eller gjentatte ganger har brutt pliktene sine. Pliktene er de som §§ 14 og 18 beskriver: skyldneren beholder styringen over forretningen, men under nemndas tilsyn, og trenger tillatelse for å ta opp eller fornye gjeld, pantsette eller selge sentrale eiendeler. Etter § 18 må skyldneren gi retten, nemnda og revisor alle opplysninger av betydning.

Retten avgjør ved kjennelse. Før den avsier kjennelsen, skal skyldneren innkalles til rettsmøte, etter reglene i § 70. Der er hovedregelen for konkursbegjæringer at retten holder møte så snart som mulig, og helst innen en uke. Ved anke gjelder § 72 annet ledd tilsvarende. Etter § 72 kan en kjennelse om konkursåpning ankes av enhver den rammer, boet skal være part, og anken utsetter ikke virkningen.

Paragrafen har flere naboer. § 56 gir en annen vei ut, der fordringshaverne samtykker. § 58 sier når forhandlingen anses for avsluttet, og etter § 59 innstilles forhandlingen hvis skyldneren dør før konkurs er åpnet eller forhandlingen anses avsluttet, og boet behandles etter arveloven. Andre paragrafer viser hit, blant annet om ansvaret for omkostningene ved bobehandlingen (§ 73) og rådighetsforbud før konkurs åpnes (§ 75).

Relaterte paragrafer

Alle §§ i konkursloven →