§ 5-9. Kommunestyrekomiteer og fylkestingskomiteer
- Komiteer forbereder saker for kommunestyret og fylkestinget og kan ikke gis vedtaksmyndighet.
- Hver komite må ha minst tre medlemmer, og komiteene settes sammen forholdsmessig etter kjønnsfordelingen.
- Kommunestyret kan når som helst omorganisere eller nedlegge komiteene.
§ 5-9. Kommunestyre- og fylkestingskomiteer
Komiteer er saksforberedende organer for kommunestyret og fylkestinget. De forbereder saker, men avgjør dem ikke. Loven sier uttrykkelig at komiteer ikke kan gis vedtaksmyndighet. Kommunestyret og fylkestinget kan opprette dem, og hver komite må ha minst tre medlemmer.
Alle medlemmene av kommunestyret deles inn i komiteer, og kommunestyret velger leder og nestleder. Ordføreren kan fritas fra komitevalget hvis kommunestyret vil det. Varamedlemmer til komiteene hentes fra kommunestyrets varamedlemmer.
Valget bygger på en innstilling med forslag til medlemmer og varamedlemmer. Innstillingen skal ha like mange navn som det er plasser i hver komite, og den skal vise hvilken gruppe hvert medlem representerer. Den kan også ta med varamedlemmer, inntil to flere enn de faste medlemmene. Innstillingen vedtas med alminnelig flertall.
Komiteene skal settes sammen slik at de speiler kjønnsfordelingen i kommunestyret eller fylkestinget. Det samme gjelder varamedlemmene. Trer et medlem ut av kommunestyret, overtar det nye medlemmet komitevervet.
En komite kan opprette arbeidsutvalg med medlemmer fra komiteen, og kan når som helst omorganisere eller nedlegge dem, med mindre kommunestyret har bestemt noe annet. Kommunestyret kan selv når som helst omorganisere eller nedlegge komiteene.
Eksempel: Kommunestyret oppretter en komite for en gruppe saker. Komiteen går gjennom sakene og lager sin vurdering, men vedtaket fattes av kommunestyret.
Formannskapet står i § 5-6 og institusjonsstyrer i § 5-10. Kommunestyrets sammensetning er regulert i § 5-5, og alle komiteens medlemmer hentes derfra. Kapitlet fortsetter med § 5-11 om partssammensatte utvalg.