§ 5-10. Styre for kommunal institusjon

Kommunestyret og fylkestinget kan opprette egne styrer for institusjonene de driver. Det er en mulighet, ikke en plikt. Et slikt styre må ha minst tre medlemmer.

Det er kommunestyret eller fylkestinget som bestemmer hvordan styret settes sammen. Loven åpner for flere modeller. Kommunedirektøren kan få i oppgave å oppnevne hele styret eller deler av det. Medlemmer kan også velges av de ansatte eller av brukerne ved institusjonen, helt eller delvis. Plasser som ikke fylles på noen av disse måtene, velges av kommunestyret eller fylkestinget selv.

Styret kan få myndighet til å treffe vedtak om driften og organiseringen av virksomheten. Om det skjer, er det opp til kommunestyret eller fylkestinget. Det folkevalgte organet kan dessuten når som helst omorganisere styret eller legge det ned. Styret har dermed bare den stillingen kommunestyret gir det.

Eksempel: Et kommunestyre oppretter et styre for en institusjon. Det bestemmer at noen av medlemmene velges av de ansatte og noen av brukerne, og at resten velges av kommunestyret selv. Styret får myndighet til å avgjøre spørsmål om den daglige driften. Alt dette ligger innenfor det loven åpner for.

Paragrafen er en av flere i kapittel 5 som gir kommunestyret frihet til å bygge opp organstrukturen. Formannskapet (§ 5-6), utvalg (§ 5-7) og komiteer (§ 5-9) er andre eksempler. Kravet om minst tre medlemmer finnes både for utvalg og komiteer og for institusjonsstyrer, mens formannskapet må ha minst fem. Partssammensatte utvalg (§ 5-11) skiller seg ved at alle kommuner må opprette dem. Kapitlet fortsetter med råd for eldre, personer med funksjonsnedsettelse og ungdom (§ 5-12) og reglement for organene (§ 5-13).