§ 10-1. Innføre eller avvikle parlamentarisk styreform i kommunen

Parlamentarisk styreform er en modell der et råd, kommunerådet eller fylkesrådet, leder den administrative delen av kommunen (se § 10-2). Denne paragrafen avgjør hvordan en kommune eller fylkeskommune kan gå over til modellen, og hvordan den kan gå tilbake. Beslutningen ligger hos kommunestyret eller fylkestinget selv. Å innføre modellen krever kvalifisert flertall (et større flertall enn vanlig), nemlig to tredeler av stemmene som er avgitt.

Innføring er bundet av en tidsplan. Forrige kommunestyre eller fylkesting må ha stemt over et forslag om parlamentarisme før 1. januar i det siste året av perioden sin. Forslaget trenger ikke å ha fått flertall. Kravet er bare at saken har vært oppe til avstemning. Selve omleggingen må være vedtatt og gjennomført innen 1. januar i valgperiodens andre hele år. Tidsplanen gjør at styreformen ikke kan byttes når som helst i perioden.

Avvikling er enklere. Kommunestyret eller fylkestinget kan avvikle ordningen med alminnelig flertall, altså flere stemmer for enn mot. De samme tidskravene som for innføring gjelder også her. Terskelen er dermed lavere ved avvikling enn ved innføring, mens tidsrammen er lik.

Eksempel: et kommunestyre vil innføre parlamentarisme. Det må da sjekke at forrige kommunestyre stemte over et slikt forslag før det siste året i perioden, og at to tredeler av de avgitte stemmene går inn for det nå. Når vedtaket er fattet, viser § 10-4 hvordan et råd velges, og § 10-5 hvordan ordføreren peker ut en leder som danner rådet. § 10-3 gir rådets medlemmer møteplikt og talerett i kommunestyret.