§ 10-3. Møteplikt og talerett for rådet
- Rådsmedlemmer har plikt til å møte og rett til å ta ordet i kommunestyret eller fylkestinget.
- Rådets leder kan delta i andre organer, og kan sende et annet rådsmedlem i sitt sted.
- Enkeltmedlemmer med ansvar for en del av administrasjonen har rett i organer som behandler deres saker.
- Retten gjelder ikke i kontrollutvalget eller når forsamlingens egne organer behandler sin egen organisering.
§ 10-3. Møteplikt. Møte- og talerett
Paragrafen gir medlemmene av rådet både en plikt og en rett når kommunestyret eller fylkestinget møtes. De må møte opp, og de har rett til å ta ordet. Ordningen kobler rådet til den folkevalgte forsamlingen som det har fått sin myndighet fra (se § 10-2). Rådets leder har i tillegg rett til å delta og uttale seg i møter i andre kommunale eller fylkeskommunale organer.
Lederen trenger ikke å møte selv hver gang. Vedkommende kan la ett av de andre rådsmedlemmene utøve retten på sine vegne. Enkeltmedlemmer som har fått ansvar for en del av administrasjonen, har egen rett til å møte og uttale seg. Den gjelder i organer som behandler saker innenfor deres eget ansvarsområde. Eksempel: Er ett rådsmedlem ansvarlig for en bestemt del av administrasjonen, kan medlemmet delta og ta ordet i det utvalget som behandler saker fra det området, men ikke automatisk i utvalg som tar for seg helt andre saker.
Retten har to unntak. Rådets leder og medlemmer har ikke møte- og talerett i kontrollutvalget. Den gjelder heller ikke når kommunestyrets eller fylkestingets egne organer behandler hvordan de selv eller virksomheten deres skal organiseres. I disse sakene kan rådet altså ikke kreve å være til stede.
Bestemmelsen er en del av regelsettet for parlamentarisk styreform. Rådet og dets rolle er beskrevet i § 10-2. Hvordan rådsmedlemmer går av, står i § 10-7, og hvordan rådet dannes, står i § 10-4 og § 10-5. § 10-6 gir rådet adgang til å opprette politiske stillinger. Selve innføringen av modellen er regulert i § 10-1.