§ 10-2. Gruppeinndeling i konsernets pensjonsordning
- Hvert foretak i et konsern med felles pensjonsordning utgjør en egen gruppe.
- Finanstilsynet avgjør hvilken gruppe en ansatt tilhører når det er tvil.
- Reglene i kapitlene 4 til 7 og 9 gjelder for hver gruppe for seg.
- Hver gruppe kan ha egen innskuddsplan, men en felles plan er også lov.
§ 10-2. Gruppeinndeling
Når flere foretak i et konsern har en felles pensjonsordning, er ikke alle ansatte én stor gruppe. Hvert foretak får sin egen gruppe i ordningen, og de ansatte plasseres i gruppen til foretaket de jobber for.
Er det tvil om hvilken gruppe en ansatt tilhører, er det Finanstilsynet som avgjør. Eksempel: en arbeidstaker har oppgaver i to av selskapene i konsernet og vet ikke hvilken gruppe vedkommende hører til. Da er det Finanstilsynet som gir svaret.
Gruppene har praktisk betydning. Reglene i kapitlene 4 til 7 og 9 gjelder overfor medlemmene i hver gruppe for seg. Vilkår og rettigheter vurderes dermed innenfor gruppen, ikke på tvers av hele ordningen. Det kan lages en egen innskuddsplan (planen som fastsetter hvor mye som skal innbetales) for hver gruppe, slik at foretakene kan ha ulike innskudd. En felles innskuddsplan for alle medlemmene er likevel like tillatt. Inndelingen i grupper tvinger derfor ikke fram ulike planer.
Paragrafen bygger på § 10-1, som lar flere foretak i samme konsern opprette en felles ordning, eller la et foretak slutte seg til en ordning et annet konsernforetak har opprettet. Gruppene brukes videre i § 10-3, der pengene som skytes inn i ordningen deles mellom foretakene etter behovet i hver gruppe. § 10-4 åpner for felles forvaltning av pensjonskapitalen og et felles innskuddsfond. § 10-5 sier at et foretak sammen med sin gruppe skilles ut av den felles ordningen når foretaket selges eller konsernforholdet opphører.