Paragraftekst
Hva betyr dette på vanlig norsk?
Mange tror at en leieavtale ikke er gyldig uten underskrift på papir. Det stemmer ikke. Har du og utleieren blitt enige om at du skal leie en leilighet, er avtalen bindende — selv om dere aldri signerte noe.
Det praktiske problemet med muntlige avtaler er bevis. Hva ble egentlig avtalt? Hvilken leie? Hvilke regler gjelder for oppussing? Hvem betaler for hva? Uten noe skriftlig er det vanskelig å bevise hva dere egentlig ble enige om.
Loven løser dette enkelt: Begge parter kan kreve å få avtalen skrevet ned — og da plikter den andre parten å medvirke til det. Du kan kreve det, utleieren kan kreve det, og ingen av dere kan si nei.
Hva bør stå i en skriftlig leieavtale?
- Hvem som leier og hvem som leier ut
- Adressen til boligen
- Leiesum og forfallsdato
- Depositum (beløp og kontonummer)
- Starttidspunkt og eventuelle sluttdato
- Hva som inngår (parkering, bod, strøm, internett)
- Eventuelle særvilkår
Eksempel
Tom inngikk en muntlig avtale med utleieren sin om å leie et rom for 6 500 kr i måneden. Etter tre måneder begynner utleieren å påstå at de avtalte 7 500 kr. Tom husker annerledes. Hadde de hatt en skriftlig avtale, ville dette vært avklart. Tom kan nå kreve at avtalen skrives ned — og at leien fastsettes til det han mener er riktig, eventuelt med hjelp fra Husleietvistutvalget.
Vanlige feil
- Tror at uten skriftlig avtale er man ikke beskyttet av husleieloven. Feil — loven gjelder uansett.
- Tror at utleieren kan nekte å gi skriftlig avtale. Nei — begge parter kan kreve det, og den andre plikter å medvirke.
- Venter for lenge med å be om skriftlig avtale. Jo lenger du venter, desto vanskeligere er det å huske hva som faktisk ble avtalt.
Hva bør du gjøre?
Har du en muntlig leieavtale? Spør utleieren om å få satt det skriftlig. Det er din rett. Er utleieren vanskelig, kan du skrive ned det du mener dere er enige om og sende det til utleieren — be om bekreftelse eller korreksjoner. Da har du i hvert fall dokumentert hva du oppfattet som avtalen.