Paragraftekst
Hva betyr dette på vanlig norsk?
I Norge bruker mange utleiere standardkontrakter som er laget i samarbeid mellom utleierorganisasjoner og leierorganisasjoner. Den mest kjente er kontrakten som Huseierne og Leieboerforeningen har utarbeidet sammen.
Disse standardkontraktene er laget for å være rettferdige for begge parter.
Hvis utleieren bruker en slik standard, men har endret noe — lagt til en klausul, strøket noe, eller endret et tall — må utleieren fortelle deg det skriftlig og senest når dere signerer. Gjør utleieren ikke det, gjelder standardvilkårene automatisk. Endringen som ikke ble opplyst om, teller ikke.
Som boligleier kan du alltid bruke en avtalebestemmelse som er bedre for deg enn standarden — selv om den ikke ble opplyst om. Regelen er altså bare en sikring mot at utleieren stille rolig endrer noe til din ulempe uten å si ifra.
Eksempel
Eva leier en leilighet. Utleieren bruker en standardkontrakt, men har skrevet inn at hun ikke har rett til å ta opp kjæledyr. Standarden tillater kjæledyr med saklig grunn. Utleieren nevnte aldri avviket skriftlig ved inngåelsen. Dermed gjelder standardvilkåret — ikke det utleieren la til. Eva kan ha kjæledyr.
Vanlige feil
- Tror alle kontrakter er standardkontrakter. Ikke alle kontrakter er det. Regelen i § 1-3 gjelder bare når avtalen faktisk er basert på en standard laget mellom organisasjoner.
- Tror at avvik er ugyldige selv om de ble opplyst om. Nei — er avviket opplyst skriftlig, gjelder det (så lenge det ikke bryter med § 1-2).
Hva bør du gjøre?
Sjekk om kontrakten din viser til en standardkontrakt. Se i så fall etter om det er håndskrevne tillegg eller endringer. Ble disse forklart skriftlig? Hvis ikke, kan du hevde at standardvilkårene gjelder — ikke endringen.