§ 57. Tilbakekall av autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning

Helsepersonelloven·LOV-1999-07-02-64
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 57. Tilbakekall av autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning

Statens helsetilsyn kan kalle tilbake autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning dersom innehaveren er uegnet til å utøve sitt yrke forsvarlig på grunn av alvorlig sinnslidelse, psykisk eller fysisk svekkelse, langt fravær fra yrket, bruk av alkohol, narkotika eller midler med lignende virkning, vesentlig mangel på faglig innsikt, uforsvarlig virksomhet, vesentlige pliktbrudd etter denne lov eller bestemmelser gitt i medhold av den, eller på grunn av atferd som anses uforenlig med yrkesutøvelsen.
Autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning kan kalles tilbake for alltid dersom
  1. vilkårene for tilbakekall etter første ledd er oppfylt, og
  2. innehaveren for fremtiden kan utgjøre en alvorlig fare for pasientsikkerheten eller alvorlig svekke tilliten til helsepersonell eller helse- og omsorgstjenesten.
Autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning kan kalles tilbake dersom innehaveren til tross for faglig pålegg etter § 56 unnlater å innrette seg etter lovbestemte krav, eller ved brudd på vilkårene for en begrenset autorisasjon etter § 59.
Autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning kan kalles tilbake også dersom vilkår fastsatt i forskrift etter §§ 48 a, 49 eller 51 ikke er oppfylt.
Autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning gitt på grunnlag av tilsvarende godkjenning i et annet land, kan kalles tilbake dersom godkjenningen i dette landet mister sin gyldighet.
Tilbakekall er enkeltvedtak etter forvaltningsloven.
Kilde: Lovdata — Helsepersonelloven § 57
Hva betyr dette?

Paragrafen gir Statens helsetilsyn myndighet til å ta tilbake autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning fra helsepersonell som ikke lenger er egnet til å utøve yrket forsvarlig. Loven nevner flere eksempler på grunner: alvorlig sinnslidelse, psykisk eller fysisk svekkelse, langvarig fravær fra yrket, rusbruk, manglende faglig innsikt, uforsvarlig virksomhet eller andre vesentlige pliktbrudd. Tilbakekallet kan gjøres for alltid dersom personen samtidig utgjør en alvorlig fare for pasientsikkerheten eller kan svekke tilliten til helsepersonell eller tjenesten alvorlig. Godkjenningen kan også kalles tilbake dersom personellet ikke retter seg etter et faglig pålegg gitt med hjemmel i § 56, eller bryter vilkårene for en begrenset autorisasjon gitt etter § 59. Videre kan manglende oppfyllelse av forskriftsvilkår knyttet til autorisasjon, lisens eller spesialistutdanning føre til tilbakekall, og det samme gjelder dersom en tilsvarende godkjenning i et annet land mister sin gyldighet. Tilbakekall regnes som et enkeltvedtak.

I praksis er tilbakekall den mest inngripende reaksjonen loven har mot helsepersonell, og brukes når mildere tiltak som faglig pålegg ikke er tilstrekkelig eller ikke fører frem. Vilkårene for autorisasjon etter § 48 a, lisens etter § 49 og spesialistgodkjenning etter § 51 er de samme forholdene som kan bli avgjørende når Statens helsetilsyn vurderer om innehaveren fortsatt oppfyller kravene som lå til grunn for godkjenningen.

Bestemmelsen henger nært sammen med de øvrige reaksjonsreglene i kapittelet: faglig pålegg etter § 56 er en mildere reaksjon som kan komme først, begrenset og full suspensjon etter §§ 58 og 58a kan brukes midlertidig mens en tilbakekallssak pågår, og begrensning av autorisasjonen etter § 59 er et alternativ til fullt tilbakekall. Helsepersonell kan selv gi frivillig avkall på godkjenningen etter § 61, mens § 62 åpner for å søke om ny autorisasjon eller lisens etter en karantenetid. Ved tilbakekall kan Statens helsetilsyn også pålegge innlevering av pasientjournalarkiv etter § 62a.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i helsepersonelloven →
Gratis vurdering av din sak