§ 58. Suspensjon av autorisasjon - begrenset og full

Paragrafen gir Statens helsetilsyn to typer midlertidige reaksjoner som kan brukes mens en sak fortsatt er under behandling. Begrenset suspensjon innebærer at helsepersonellet forbys å drive en bestemt type virksomhet inntil saken er endelig avgjort, og forutsetter at det er nødvendig for å stanse virksomhet som kan true sikkerheten i eller tilliten til tjenesten. Full suspensjon går lenger og innebærer at hele autorisasjonen, lisensen eller spesialistgodkjenningen midlertidig kalles tilbake; dette krever at det er grunn til å tro at vilkårene for et ordinært tilbakekall etter § 57 er oppfylt, og at personellet samtidig anses å utgjøre en fare for sikkerheten i tjenesten. Begge formene for suspensjon kan vare i seks måneder og forlenges én gang med ytterligere seks måneder. Suspensjon regnes som enkeltvedtak.

I praksis brukes suspensjon som et hastetiltak mens Statens helsetilsyn utreder om det er grunnlag for et permanent tilbakekall. Fordi en tilbakekallssak kan ta tid, gir suspensjonsreglene tilsynet mulighet til å gripe raskt inn og beskytte pasienter og tillit i mellomtiden, uten å måtte vente på det endelige vedtaket.

Suspensjon henger nøye sammen med de øvrige reaksjonene i kapittel 11. Vilkårene for full suspensjon speiler vilkårene for tilbakekall i § 57, mens faglig pålegg etter § 56 er en mildere reaksjon som kan brukes i stedet for eller i forkant av en suspensjon. § 58a gir en egen suspensjonshjemmel ved brudd på opplysningsplikten, mens § 59 om begrensning av autorisasjonen og § 57a om forbud mot å yte helsehjelp er beslektede, men varige inngrep. Helsepersonell kan gi frivillig avkall på godkjenningen etter § 61, og søke om ny autorisasjon eller lisens etter § 62 når en eventuell tilbakekallssak er avsluttet.