§ 5-1. Slik begjærer du tvungen gjeldsordning
- Uten frivillig enighet kan skyldneren begjære tvungen gjeldsordning, med et forslag som følger § 5-2.
- Begjæringen må være hos namsfogden før perioden løper ut, og forlenger den da med to måneder.
- Skyldneren kan få perioden forlenget med høyst en måned hvis frivillig ordning ser mulig ut.
- Ved klage eller anke løper perioden til avgjørelsen er rettskraftig, men høyst ett år.
§ 5-1. Begjæring om tvungen gjeldsordning
Paragrafen åpner veien til tvungen gjeldsordning, en ordning som retten fastsetter. Kommer skyldneren og kreditorene ikke til enighet om en frivillig ordning, kan skyldneren begjære tvungen ordning. Begjæringen må ha med et forslag som følger reglene i § 5-2.
Fristene er avgjørende. Begjæringen må være kommet frem til namsfogden før gjeldsforhandlingsperioden er over, og namsfogden sender saken straks videre til retten. Er begjæringen levert innen fristen, forlenges perioden med to måneder. Eksempel: Kreditorene har sagt nei, og perioden nærmer seg slutten. Da må skyldneren få begjæringen med forslag inn til namsfogden før den løper ut.
Perioden kan også forlenges på skyldnerens begjæring. Namsfogden skal forlenge hvis det er grunn til å tro at en frivillig ordning kommer i stand, men bare med høyst en måned. Skyldneren skal få opplysning om denne retten når forhandlingene åpnes, og namsfogdens avgjørelse er endelig. Blir en nektet stadfestelse påklaget, eller oppheves en kjennelse av ankeinstansen, løper perioden til det foreligger en rettskraftig avgjørelse. Den kan likevel ikke bli lengre enn ett år.
Paragrafen er første trinn i den tvungne løypa. Innholdet i forslaget styres av § 5-2, som blant annet krever at ordningen oppfyller §§ 4-2 til 4-10 og normalt har en periode på fem år. Tingretten behandler saken etter § 5-3, og § 5-4 regulerer stadfestelsen, altså godkjenningen.