§ 4-12. Slik vedtas en frivillig gjeldsordning

Paragrafen avgjør når et forslag til frivillig gjeldsordning blir bindende for alle. Namsfogden sender forslaget til alle kjente kreditorer (de som har penger til gode) som blir berørt, og til dem som svarer solidarisk for samme gjeld sammen med skyldneren. Kreditorene bør få tre uker til å ta stilling. Den som ikke svarer, anses for å ha sagt ja. Unntaket er bøter: en kreditor med bøtekrav må selv si ja.

Et nei må ha en grunn. En kreditor kan ikke avvise forslaget uten videre, og den som sier nei, må oppgi hvorfor.

Offentlige kreditorer har en egen regel. Det offentlige kan godta forslaget for krav som ikke er bøter, både når kreditoren er en myndighet og når den er en innkrever av slike krav. Dette gjelder selv om en annen lov, en forskrift eller et tidligere vedtak ellers ville stått i veien. Avgjørelsen regnes ikke som enkeltvedtak etter forvaltningsloven (en forvaltningsavgjørelse som kan påklages).

Forslaget er vedtatt når alle berørte kreditorer har godtatt det, og stillhet fra en varslet kreditor teller som samtykke. Eksempel: Alle kreditorene unntatt én svarer ja, og den siste svarer ikke innen fristen. Har den siste ikke bøtekrav, anses den for å ha godtatt, og forslaget er vedtatt. Hadde den siste hatt et bøtekrav, måtte den selv ha sagt ja.

Paragrafen står sammen med § 4-11, som lar namsfogden kalle inn til møte mellom skyldneren og kreditorene når det finnes nødvendig. De avsatte midlene til omstridte krav og kausjon behandles i § 4-9 og § 4-10. Reglene her brukes også når en gjeldsordning senere skal endres, siden § 6-1 om endring av gjeldsordning viser hit.