§ 5-3. Tingrettens behandling av tvungen gjeldsordning
- Retten prøver forslaget foreløpig med en gang og kan gi skyldneren en kort frist til å rette opp hindringer.
- Ellers innkalles skyldneren og kreditorene til muntlig forhandling, og kreditorene får frist for skriftlige uttalelser.
- Skyldneren kan endre forslaget i rettsmøtet, og berørte kreditorer får uttale seg.
- Retten kan om nødvendig forlenge gjeldsforhandlingsperioden.
§ 5-3. Tingrettens saksbehandling
Paragrafen beskriver hvordan tingretten behandler en begjæring om tvungen gjeldsordning. Retten gjør straks en foreløpig prøving. Ser den en hindring for stadfestelse (godkjenning) etter § 5-4, får skyldneren et kort tidsrom til å justere forslaget eller gi sitt syn, også muntlig. Blir hindringen ikke fjernet, kan begjæringen forkastes.
Eksempel: Retten ser ved første gjennomgang at forslaget bryter reglene om innholdet. Skyldneren får da et kort tidsrom til å rette opp, og kan si sitt muntlig. Rettes ikke feilen, kan begjæringen forkastes.
Forkastes ikke begjæringen, innkalles skyldneren og alle kjente kreditorer som berøres, til muntlig forhandling. Forslaget følger med innkallingen, og kreditorene får en frist til å sende skriftlige uttalelser før rettsmøtet. Uttalelsene kan sendes elektronisk. En uttalelse som kommer for sent, eller der kopi ikke samtidig er sendt skyldneren, tas som hovedregel ikke hensyn til. Unntaket er at retten uansett må nekte stadfestelse når uttalelsen viser at vilkårene for det er der.
I rettsmøtet kan skyldneren endre forslaget hvis det trengs for å fjerne en hindring. Kreditorer som endringen går ut over, får anledning til å uttale seg, og retten kan om nødvendig forlenge gjeldsforhandlingsperioden.
Paragrafen ligger midt i rekken. Begjæringen kommer etter § 5-1 og må ha et forslag som følger § 5-2. Grunnene til å nekte stadfestelse står i § 5-4: at ordningen virker støtende, at en saksbehandlingsfeil ikke er rettet og åpenbart har hatt betydning, eller at så mange krav er omtvistet at forslaget ikke kan vurderes. Avgjørelsen skjer ved kjennelse, og bare skyldneren kan anke en nektelse.