§ 7-3. Hva skjer med sikrede penger når gjeldsordning ikke blir til

Utgangspunktet er at namsfogden deler de sikrede midlene mellom kreditorene i forhold til hvor store kravene er (forholdsmessig).

Det er en viktig forskjell for kreditorer som ville fått betalt gjennom trekk, for eksempel i lønn. De skal få sitt først, som om forhandlingen aldri hadde vært åpnet. Først etter det kan resten fordeles.

Resten kan fordeles på en annen måte enn forholdsmessig hvis den vanlige delingen ville ramme skyldneren urimelig hardt. Det skal telle med at skyldneren kan ha misligholdt lån som har pant i hjemmet sitt. Loven sier ikke mer om hvordan dette skal veies, så vurderingen er skjønnsmessig.

Sammenhengen med § 3-3 er sentral. Den paragrafen lar namsfogden sikre skyldnerens eiendeler og beslutte sikringstrekk i lønn og andre ytelser, mens forhandlingen pågår. Sikringen har samme virkning som utlegg overfor skyldneren og tredjepersoner. Trekket gjennomføres som et utleggstrekk, og bedre prioriterte krav blir dekket først. Når ordningen ikke blir til, er § 7-3 det som rydder opp etter denne sikringen.

Sikringen slutter også å gjelde, og namsfogden sørger for at tiltakene oppheves.

Paragrafen står blant flere regler i kapittel 7 om hva som skjer rundt og etter en ordning. § 7-2 gjelder pant som faller bort når ordningen er gjennomført, og § 7-1 gjelder registreringen som slettes når forhandlingsperioden går ut uten ordning.

Eksempel: Namsfogden har sikret trekk i skyldnerens lønn. Forhandlingen ender uten ordning. En kreditor som ville fått dekning ved vanlig trekk, får da først sin del. Resten deles etter kravenes størrelse, med mindre det vil være urimelig for skyldneren.