§ 78. Straff for forurensning

§ 78 er straffebestemmelsen for de mest sentrale pliktene i forurensningsloven. Den som med forsett eller uaktsomhet forurenser i strid med loven eller en forskrift gitt i medhold av den, kan straffes med bøter, fengsel inntil ett år, eller begge deler. Det samme gjelder den som ikke gjennomfører tiltak vedkommende er pliktig til etter § 7 og § 40, etter forskrift, etter vilkår i en tillatelse gitt etter § 11 eller i en godkjent beredskapsplan etter § 41, eller etter et særskilt pålegg. Også brudd på meldeplikter, som å ikke varsle etter § 19 eller § 20, eller å ikke legge fram en beredskapsplan etter § 41, samt det å ikke etterkomme visse pålegg fra forurensningsmyndigheten, kan medføre straff.

Strafferammen skjerpes hvis overtredelsen har voldt fare for stor skade eller ulempe, eller det finnes andre skjerpende omstendigheter - da kan fengsel inntil tre år brukes. Har overtredelsen ført til fare for alvorlig eller irreversibel skade på biologisk mangfold, eller for menneskers liv eller helse, kan fengselsstraffen økes til inntil fem år. Skjerpingen viser at loven skiller mellom rene formelle brudd og de tilfellene der forurensningen faktisk kan ramme naturen eller folk hardt.

Straffebestemmelsen bygger direkte på de pliktene som er beskrevet i andre deler av loven: grunnplikten til å unngå forurensning i § 7, hjemmelen for å søke tillatelse i § 11, meldeplikten ved utskiftning av utstyr i § 19, meldeplikten ved nedleggelse og driftsstans i § 20, og beredskapspliktene og kravet til beredskapsplan i § 40 og § 41. Den henger også sammen med den parallelle straffebestemmelsen for ulovlig avfallshåndtering i § 79 og med muligheten for i stedet å ilegge overtredelsesgebyr etter § 80.