§ 4. Loven på kontinentalsokkelen
- Loven gjelder også for utvinning av undersjøiske naturforekomster på kontinentalsokkelen, med visse begrensninger.
- Krav om tillatelse gjelder bare for de sidene av driften som jevnlig forurenser.
- Opprydding av avfall fra slik virksomhet følger en egen bestemmelse i stedet for den vanlige oppryddingsregelen.
- Forurensningsmyndigheten avgjør tvilstilfeller om hva som regnes som jevnlig forurensende virksomhet.
§ 4. Lovens anvendelse for virksomhet på kontinentalsokkelen
Paragrafen utvider lovens virkeområde til virksomhet på kontinentalsokkelen. Reglene gjelder, med de begrensningene folkeretten og loven selv setter, også for undersøkelse etter og utvinning og utnytting av undersjøiske naturforekomster, inkludert avslutningen av slik virksomhet. Kravet om å innhente tillatelse og reglene om forskrifter gjelder likevel bare for de sidene av virksomheten som jevnlig fører til forurensning, og plikten til å treffe tiltak mot akutt forurensning gjelder ikke på samme måte som ellers. Forurensningsmyndigheten kan gi nærmere forskrifter om avfall fra slik virksomhet, og opprydding av avfall følger da en egen bestemmelse i stedet for den vanlige oppryddingsregelen. I tvilstilfeller kan forurensningsmyndigheten selv avgjøre hva som regnes som sider av virksomheten som jevnlig forurenser, og kan gjøre unntak fra hovedregelen.
For et oljeselskap som driver utvinning på sokkelen, betyr dette at ikke all aktivitet krever tillatelse etter de vanlige reglene i loven, men bare den delen av driften som regelmessig gir forurensning. Er det tvil om en bestemt del av driften faller innenfor eller utenfor dette, er det forurensningsmyndigheten som avgjør spørsmålet, enten i forskrift eller i det enkelte tilfellet.
Utvidelsen til kontinentalsokkelen må leses i sammenheng med formålet i § 1 og retningslinjene i § 2, og med den generelle virkeområdebestemmelsen i § 3, som denne paragrafen bygger videre på. Kravet om tillatelse som er nevnt her, viser til den generelle plikten til å unngå forurensning i § 7 og til forskriftshjemmelen i § 9, som begge er de reglene som ellers gjelder for forurensende virksomhet på land. Den særlige oppryddingsregelen som gjelder i stedet for den vanlige regelen i § 37, er § 74 om umiddelbar gjennomføring ved forurensningsmyndigheten, som blant annet gir myndighetene rett til selv å sette i verk tiltak dersom den ansvarlige ikke gjør det. Bestemmelsen er også en del av bakgrunnen for den generelle virkeområdeparagrafen i § 3, som viser tilbake til denne paragrafen.