§ 2. Retningslinjer for forurensningsloven
- § 2 gir retningslinjer for hvordan hele forurensningsloven skal brukes.
- Utgangspunktet er å forebygge og begrense forurensning og avfallsproblemer, og forurenseren skal som hovedregel bære kostnadene.
- Avfall skal håndteres med minst mulig skade, og gjenvinning er hovedregelen så langt det er forsvarlig.
- Retningslinjene må leses sammen med formålet i § 1 og virkeområdereglene i § 3, § 4 og § 5.
§ 2. Retningslinjer
- Det skal arbeides for å hindre at forurensning oppstår eller øker, og for å begrense forurensning som finner sted. Det skal likeledes arbeides for å unngå avfallsproblemer. Loven skal nyttes for å oppnå en miljøkvalitet som er tilfredsstillende ut fra en samlet vurdering av helse, velferd, naturmiljøet, kostnader forbundet med tiltakene og økonomiske forhold.
- Forurensningsmyndighetene skal samordne sin virksomhet med planmyndighetene slik at planlovgivningen sammen med denne lov brukes for å unngå og begrense forurensning og avfallsproblemer.
- For å unngå og begrense forurensning og avfallsproblemer skal det tas utgangspunkt i den teknologi som ut fra en samlet vurdering av nåværende og fremtidig bruk av miljøet og av økonomiske forhold, gir de beste resultater.
- Avfall skal tas hånd om slik at det blir minst mulig til skade og ulempe. Det skal gjenvinnes, fortrinnsvis ved at det forberedes til ombruk eller materialgjenvinnes, med mindre gjenvinning ikke er berettiget ut fra en avveining av miljøhensyn, ressurshensyn og økonomiske forhold.
- Kostnadene ved å hindre eller begrense forurensning og avfallsproblemer skal dekkes av den ansvarlige for forurensningen eller avfallet.
- Forurensning og avfallsproblemer som skyldes virksomhet på norsk område skal motvirkes i samme utstrekning hva enten skadene eller ulempene inntrer i eller utenfor Norge.
§ 2 fastsetter overordnede retningslinjer for hele forurensningsloven. Loven skal brukes slik at ny forurensning forebygges, eksisterende forurensning reduseres, og avfallsproblemer holdes nede. Målet er en miljøtilstand som er god nok når man ser helse, velferd, natur, kostnader og økonomi i sammenheng. Håndhevingen skal spille på lag med planleggingen etter plan- og bygningsloven, slik at de to regelsettene trekker i samme retning mot mindre forurensning og avfall. Ved valg av tiltak skal myndighetene se hen til hvilken teknologi som gir de beste resultatene, både for miljøet nå og i fremtiden og for økonomien. Avfall skal håndteres med minst mulig skade som mål, og hovedregelen er gjenvinning - særlig gjennom ombruk eller materialgjenvinning - så lenge dette kan forsvares økonomisk og ressursmessig. Den som står for forurensningen eller avfallet, må normalt selv dekke kostnadene ved å begrense problemet. Til slutt skal virksomhet på norsk område motvirkes like strengt selv om skaden rammer utenfor Norges grenser.
Retningslinjene i § 2 må leses sammen med formålsbestemmelsen i § 1, som sier at loven skal verne det ytre miljø mot forurensning, redusere eksisterende forurensning og få ned mengden og bedre behandlingen av avfall. Hvor loven gjelder, følger av § 3: den omfatter forurensning og avfall i det ytre miljø, men utslipp og deponering av genmodifiserte mikroorganismer reguleres i stedet av genteknologiloven. For virksomhet på kontinentalsokkelen gjelder loven med visse begrensninger, se § 4, og for forurensning fra veier, jernbane, havner og flyplasser gjelder loven bare så langt forurensningsmyndigheten bestemmer, jf. § 5. Retningslinjen om at det skal tas hensyn til hva et miljø tåler, kommer også til syne i § 56 om tålegrense, som gjelder erstatning for forurensningsskade.