§ 74. Myndighetens egen gjennomføring av tiltak

§ 74 gir forurensningsmyndigheten en hjemmel til selv å sette i verk tiltak mot forurensning, i stedet for bare å vente på at den ansvarlige gjør det. Har myndigheten gitt et pålegg om tiltak, og den ansvarlige ikke følger opp, kan myndigheten selv sørge for at tiltakene blir gjennomført. Det samme gjelder hvis det å vente på et pålegg ville forsinke gjennomføringen, eller hvis det er uklart hvem som egentlig er ansvarlig for forurensningen - da kan myndigheten handle direkte uten først å bruke tid på å avklare ansvarsforholdet.

Når myndigheten griper inn på denne måten, kan den også bruke og om nødvendig skade den ansvarliges eiendom for å få gjennomført tiltakene, for eksempel ved å kjøre inn med utstyr på et industriområde for å stanse et utslipp. Myndigheten kan også gi mer detaljerte forskrifter om hvordan slike tiltak skal utføres i praksis. For akutt forurensning på det åpne havet eller i den ytre delen av norsk sjøterritorium, må inngrepene skje i tråd med internasjonale avtaler Norge er bundet av, og myndigheten kan gi forskrift om hvordan slike avtaler skal følges opp i norsk rett.

Bestemmelsen bygger på pliktene i § 7, som er selve grunnplikten til å unngå forurensning, og på reglene om pålegg mot avfall i § 37. Den henger videre sammen med de andre gjennomføringsreglene i kapittel 9: har myndigheten selv gjennomført tiltak, kan den kreve tvangsmulkt etter § 73, bruke andres eiendom mot vederlag etter § 75, og til slutt kreve sine utgifter dekket av den ansvarlige etter § 76, med den begrensningen som følger av § 77.