§ 5. Forurensningslovens regler for transport
- Loven gjelder bare for transportinfrastruktur som veier og flyplasser så langt forurensningsmyndigheten bestemmer.
- Forurensning fra selve transportmiddelet reguleres normalt av andre lover, ikke forurensningsloven.
- Klimagassutslipp fra transport av klimagasser under EUs klimakvotesystem er likevel omfattet av loven.
- Plikten til å hindre og stanse forurensning gjelder likevel, sammen med reglene om akutt forurensning.
§ 5. Forurensning fra transport
Paragrafen avgrenser hvor langt forurensningsloven gjelder for forurensning knyttet til transport. For utslipp fra selve infrastrukturen, for eksempel veier og flyplasser, gjelder loven bare i den grad forurensningsmyndigheten bestemmer det. For forurensning fra det enkelte transportmiddelet i drift, altså bilen, skipet eller flyet, er det isteden andre særlover, som vegtrafikkloven og luftfartsloven, som gjelder i stedet for forurensningsloven. Et viktig unntak er klimagassutslipp fra transport av klimagasser som faller under EUs klimakvotesystem, jf. klimakvoteloven § 3, der forurensningsloven likevel gjelder.
Selv om forurensningsloven i utgangspunktet trekkes tilbake for transportmidler i drift, forsvinner ikke alle plikter. Loven gjelder likevel tilsvarende for plikten til å hindre og stanse forurensning etter § 7 annet og fjerde ledd, for hele beredskapskapitlet om akutt forurensning, og for reglene om umiddelbar gjennomføring ved forurensningsmyndigheten, med mindre forurensningen må regnes som tillatt etter det andre lovverket som gjelder for transportmiddelet. Blir disse reglene overtrådt, håndteres det etter forurensningslovens vanlige regler om tilsyn og gjennomføring, ikke etter særlovgivningen for transportmiddelet.
Bestemmelsen må leses i sammenheng med lovens generelle formål og virkeområde i §§ 1 til 4. Formålet i § 1 er å verne det ytre miljø og redusere avfallsproblemer, og retningslinjene i § 2 skal styre hvordan loven brukes. Paragrafen her gjør et unntak fra det brede virkeområdet som ellers følger av § 3, men bare for transportsektoren, og bare så langt ikke reglene om kontinentalsokkelen i § 4 eller kapittel 8 om erstatning sier noe annet.