§ 34. Avfallsgebyr til kommunen
- Kommunen skal fastsette avfallsgebyr som fullt ut dekker kostnadene ved avfallssektoren, ikke mer.
- Gebyret kan differensieres for å stimulere til mindre avfall og mer gjenvinning.
- Eieren av eiendommen betaler gebyret, men ved langsiktig bortfeste er det festeren.
- Ubetalt gebyr er sikret med lovbestemt pant i eiendommen etter panteloven § 6-1.
§ 34. Avfallsgebyr
Paragrafen pålegger kommunen å fastsette gebyrer som dekker kostnadene ved avfallssektoren – blant annet til etterkontroll og til transport av avfallet – og både kapital- og driftskostnader skal telle med i beregningen. Har kommunen selv plikt til å samle inn, ta imot eller behandle avfallet etter §§ 29, 30 eller 31, kan gebyret for nettopp dette avfallet ikke settes høyere enn de faktiske kostnadene. Kommunene bør differensiere gebyrene der det kan gi mindre avfall og mer gjenvinning, og forurensningsmyndigheten kan gi forskrift om hvordan gebyrene skal beregnes. Avfallshåndtering etter § 35 faller utenfor denne gebyrordningen. Gebyret skal betales av den som eier eiendommen ordningen gjelder for, men er eiendommen bortfestet for 30 år eller mer, er det festeren som normalt skal betale. Ubetalt gebyr med renter og kostnader er sikret med lovbestemt pant.
For en vanlig boligeier er avfallsgebyret den økonomiske siden av den kommunale avfallsordningen: gebyret skal dekke det kommunen faktisk bruker på å hente og behandle avfallet, ikke mer. Har kommunen valgt differensierte gebyrer, kan en husstand som sorterer godt og produserer mindre restavfall, ende opp med et lavere gebyr enn en husstand som ikke gjør det. Er eiendommen festet bort på en langsiktig kontrakt, er det som hovedregel festeren, ikke grunneieren, som mottar kravet om gebyr.
Gebyrplikten er tett knyttet til de bakenforliggende pliktene: kommunal tømming av slamavskillere og privet etter § 26 finansieres gjennom de samme gebyrreglene, avfallsbegrepet i § 27 avgjør hva gebyret i det hele tatt kan gjelde for, og kravet til tillatelse for avfallsanlegg i § 29 og kommunens plikt til å samle inn husholdningsavfall i § 30 er nettopp de oppgavene gebyret skal dekke kostnadene ved. Det samme gjelder spesialavfall etter § 31, mens avfall knyttet til utsalgssteder og turistanlegg etter § 35 uttrykkelig er unntatt fra gebyrordningen i denne paragrafen. Sikkerheten for gebyrkravet følger av panteloven § 6-1, som gir kommunen lovbestemt pant i eiendommen på linje med pant for eiendomsskatt, uten at det kreves tinglysing. Bestemmelsen har også betydning for statlig tilsyn med kommunene etter § 48a.