§ 26. Kommunal tømming av slam og privet
- Kommunen skal tømme slamavskillere, samlekummer og tanker med ubehandlet avløpsvann.
- Kommunen skal også ha tømmeanlegg for bobiler og fritidsbåter.
- Privet skal tømmes i tettbygd strøk, og etter kommunens eget valg utenfor.
- Reglene om avfallsinnsamling og avfallsgebyr gjelder også her, og myndighetene kan kreve utkobling av slamavskiller ved tilkobling til renseanlegg.
§ 26. Kommunal tømming av slam fra slamavskillere (septiktanker), privet m.v
Paragrafen pålegger kommunen flere praktiske oppgaver knyttet til avløp fra private eiendommer. Kommunen skal tømme små renseanlegg, som slamavskillere og samlekummer hvor sanitært avløpsvann og overvann slamavskilles, og tanker som samler opp ubehandlet sanitært avløpsvann. Plikten omfatter også anlegg der bobiler og fritidsbåter kan tømme avløpsvannet sitt. Videre skal kommunen sørge for tømming av privet i tettbygd strøk, mens den utenfor slike områder selv bestemmer om den vil ta oppgaven. De samme reglene om avfallsinnsamling og avfallsgebyr som gjelder ellers i loven, gjelder også her, men i motsetning til vanlig avfallsinnsamling gjelder tømmeplikten både i og utenfor tettbygd strøk. Til sist kan myndighetene kreve at en slamavskiller kobles ut dersom avløpsvannet i stedet ledes videre til et renseanlegg.
I praksis er dette en svært synlig kommunal oppgave, fordi den berører alle som har egen septiktank eller privet utenfor det kommunale ledningsnettet. Tenk på en hytteeier med slamavskiller ved en fritidsbolig utenfor tettbygd strøk: kommunen må likevel sørge for jevnlig tømming, selv om hytta ligger spredt bebygd til. Har eieren i stedet koblet avløpet til et renseanlegg, kan myndighetene kreve at den gamle slamavskilleren tas ut av bruk, siden den ikke lenger har noen funksjon når vannet renses et annet sted. For bobiler og fritidsbåter er løsningen annerledes: her må kommunen stille tømmestasjoner til disposisjon, ikke tømme den enkeltes tank.
Bestemmelsen hører hjemme i et kapittel som regulerer avløpsanlegg mer generelt. Et avløpsanlegg er definert som anlegg for transport og behandling av avløpsvann (§ 21), og myndighetene kan stille krav til hvordan avløpsledninger skal bygges, blant annet om de skal være lukkede og vanntette (§ 22). Kommunen kan også pålegge frakobling av overvann fra et kommunalt anlegg når det er nødvendig for å avlaste det (§ 22a), og det finnes regler om rett og plikt til å knytte seg til andres avløpsanlegg (§ 23). Drift og vedlikehold ligger normalt hos kommunen når anlegget er kommunalt, og hos den opprinnelige eiendommen ved private anlegg (§ 24), mens en egen erstatningsregel gjør anleggseieren ansvarlig uten hensyn til skyld dersom kapasitet eller vedlikehold svikter (§ 24a). Utgiftene dekkes av kommunen, som kan kreve inn avgift etter annen lovgivning eller refusjon etter plan- og bygningsloven (§ 25). Selve tømmingen er dessuten koblet til den kommunale avfallsordningen: § 30 om innsamling av husholdningsavfall og § 34 om avfallsgebyr gjelder på samme måte, slik at kostnadene finansieres etter samme mønster som annen avfallshåndtering. Bestemmelsen er også nevnt i tilknytning til avfallsgebyr og statlig tilsyn med kommunene.