§ 27. Hva regnes som avfall
- Avfall er ting eller stoffer noen har kastet, vil kaste eller må kaste; avløpsvann og avgasser regnes ikke som avfall.
- Biprodukter som oppstår i produksjonen regnes ikke som avfall når de kan brukes direkte og lovlig, og med sikkerhet blir utnyttet.
- Gjenvunnet avfall kan slutte å være avfall når det oppfyller kravene til bruk, marked og risiko.
- Forurensningsmyndigheten kan avgjøre dette ved enkeltvedtak og presisere avfallsbegrepet i forskrift.
§ 27. Definisjon av avfall
- er fremstilt som en integrert del av en produksjonsprosess som primært tar sikte på å fremstille noe annet,
- kan brukes direkte uten annen bearbeidelse enn det som er normalt i industriell praksis,
- kan brukes på en måte som er lovlig,
- ikke medfører nevneverdig høyere risiko for helseskade eller miljøforstyrrelse enn tilsvarende gjenstander og stoffer som ellers kunne blitt brukt, og
- med sikkerhet vil bli utnyttet.
- har gjennomgått gjenvinning
- skal brukes til bestemte formål
- kan omsettes i et marked eller er gjenstand for etterspørsel
- innfrir de tekniske kravene som følger av de aktuelle bruksområdene og eventuelle produktkrav og -standarder, og
- ikke medfører nevneverdig høyere risiko for helseskade eller miljøforstyrrelse enn tilsvarende gjenstander og stoffer som ellers kunne blitt brukt.
Forurensningsmyndigheten kan bestemme ved enkeltvedtak om avfall har opphørt å være avfall etter første punktum.
Paragrafen fastsetter det grunnleggende avfallsbegrepet i loven. Avfall er løsøregjenstander eller stoffer som noen har kastet, vil kaste eller er nødt til å kaste; avløpsvann og avgasser faller utenfor. Loven skiller også avfall fra biprodukter: noe som oppstår som en del av en produksjonsprosess som egentlig skal fremstille noe annet, regnes ikke som avfall dersom det kan brukes direkte, brukes lovlig, ikke gir økt risiko for helse eller miljø sammenlignet med det det ellers ville erstattet, og som med sikkerhet kommer til å bli brukt. Videre kan avfall som er gjenvunnet slutte å være avfall, dersom det oppfyller en rekke vilkår, blant annet at det kan omsettes i et marked eller etterspørres til bestemte formål, og ikke innebærer økt risiko for helse eller miljø. Forurensningsmyndigheten kan avgjøre ved enkeltvedtak om avfall har opphørt å være avfall, og kan også gi forskrift som presiserer avfallsbegrepet nærmere.
Grensen mellom avfall og biprodukt har stor praktisk betydning, fordi den avgjør om reglene om avfallshåndtering i det hele tatt kommer til anvendelse. Tenk på en produsent som lager et biprodukt ved siden av hovedproduktet sitt: så lenge biproduktet kan brukes direkte, selges lovlig og ikke gir økt risiko for skade, faller det utenfor avfallsbegrepet, selv om det i utgangspunktet ligner på noe som blir kastet. Motsatt kan noe som først ble regnet som avfall, slutte å være avfall etter at det er gjenvunnet og oppfyller kravene til bruksområde og produktstandarder, for eksempel når materialet kan omsettes videre i et marked.
Avfallsbegrepet ligger til grunn for resten av kapittelet om avfall. § 27a definerer undergrupper som husholdningsavfall, mens forbudet mot forsøpling i § 28 og kravet til tillatelse for opplagsplasser og behandlingsanlegg i § 29 begge bygger på hva som regnes som avfall etter denne paragrafen. Det samme gjelder kommunens plikt til å samle inn husholdningsavfall (§ 30), reglene om spesialavfall (§ 31), plikten for produsenter av næringsavfall til å levere det til lovlig anlegg (§ 32), kravene til mottaksanlegg for avfall fra skip (§ 32a) og reglene om grensekryssende forsendelser av avfall (§ 32b). Definisjonen er også en forutsetning for avfallsgebyr etter § 34 og for lovens saklige virkeområde etter § 53, som begge viser tilbake til denne paragrafen.