§ 32. Plikten til å håndtere næringsavfall

Paragrafen pålegger den som produserer næringsavfall å sørge for at avfallet kommer til et lovlig avfallsanlegg eller gjennomgår gjenvinning, slik at det enten opphører å være avfall eller kommer til nytte ved å erstatte materialer som ellers ville blitt brukt. Avfall fra fiske, jordbruk og skogbruk kan likevel disponeres på annen måte, så lenge forurensningen dette gir omfattes av den vanlige unntaksregelen for slik virksomhet i § 8. Forurensningsmyndigheten kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra hovedplikten på fastsatte vilkår, og kan også pålegge produsenten å levere næringsavfallet til et kommunalt avfallsanlegg.

En håndverksbedrift eller en fabrikk som skaper avfall i driften, må derfor selv ordne lovlig levering eller gjenvinning, og kan ikke uten videre kvitte seg med avfallet på egen hånd. Driver virksomheten derimot fiske, jordbruk eller skogbruk, kan avfallet disponeres på andre måter enn levering til anlegg, forutsatt at forurensningen faller innenfor grensen som § 8 setter for vanlig forurensning fra slik virksomhet. I noen tilfeller kan produsenten i stedet pålegges å levere avfallet til et kommunalt mottak, på samme måte som gjelder for spesialavfall.

Plikten bygger på avfallsdefinisjonen i § 27a og på forbudet mot forsøpling i § 28, og er nabobestemmelse til kravet om tillatelse for avfallsanlegg (§ 29), kommunal innsamling av husholdningsavfall (§ 30), reglene om spesialavfall (§ 31), mottaksanlegg for avfall fra skip (§ 32a) og grensekryssende forsendelser (§ 32b). Henvisningen til § 8 knytter plikten til den generelle begrensningen i plikten til å unngå forurensning fra blant annet fiske, jordbruk, skogbruk og vanlig bebyggelse, som er tillatt uten forskrift eller søknad. Når produsenten i stedet pålegges å levere avfallet til kommunen, gjelder samme løsning som etter § 31 om spesialavfall, det vil si at forsvarlig oppbevaring, innsamling og transport kan reguleres nærmere.