§ 65. Hvilke handlinger det kan ilegges refselse for

§ 65 angir hvilke handlinger som kan medføre refselse, altså den disiplinære reaksjonen i Forsvaret. Refselse kan ilegges den som bryter eller forsømmer militære tjenesteplikter som følger av lov, reglement, instruks, direktiv, forskrift eller en rettmessig ordre. Det samme gjelder brudd på militær skikk og orden, som er et videre og mer skjønnsmessig grunnlag enn brudd på konkrete regler. Til slutt kan refselse også brukes mot den som gjør seg skyldig i andre straffbare forhold på militært område, overfor tjenestepliktige eller ved bruk av militært materiell.

Hva som regnes som militært område, er nærmere definert i militærpolitiloven § 5: det omfatter blant annet områder Forsvaret har rådighet over og som er merket som militært, midlertidige leirer og stillinger under øvelser, og militære eller Forsvaret-disponerte fartøy og kjøretøy. Denne definisjonen er avgjørende for hvor langt det tredje alternativet i § 65 - straffbare forhold på militært område - rekker. Hvem som er tjenestepliktig og dermed kan rammes av refselse, følger av § 2, som definerer tjenesteplikten som plikten til i fred og krig å utføre oppgaver Forsvaret tildeler, i den stillingen og på det stedet Forsvaret bestemmer.

§ 65 er den første av flere bestemmelser om disiplinærreaksjoner. De alminnelige straffbarhetsvilkårene gjelder tilsvarende i disiplinærsaker, med de unntakene loven selv gjør. Hvem som i det hele tatt kan refses, avgrenses i en egen bestemmelse, mens en annen setter et tidsmessig skille: refselse kan bare ilegges for forhold i selve tjenestetiden. Selve reaksjonsmidlene - irettesettelse, overtredelsesgebyr og frihetsinnskrenkning - er fastsatt i loven. Forhold som kan kvalifisere til straff, skal i tillegg forelegges påtalemyndigheten, og det er bare den som har disiplinærmyndighet, som kan ilegge refselse. Før refselse ilegges, skal saken være tilstrekkelig opplyst, og den det gjelder, har rett til bistand.