§ 64. Forholdet til forvaltningsloven
- Forvaltningsloven kapittel IV til VI gjelder ikke for en rekke saker om verneplikt og tjenesteplikt.
- For disiplinærsaker er bare forvaltningsloven §§ 16, 17, 21 og kapittel V-VI unntatt.
- De unntatte reglene gjelder forhåndsvarsling, utredningsplikt og klage over avslag på innsyn.
- Departementet kan i forskrift bestemme at forvaltningsloven likevel skal gjelde.
§ 64. Forholdet til forvaltningsloven
§ 64 avgrenser hvor langt forvaltningsloven gjelder for saker etter forsvarsloven. Etter første ledd er forvaltningslovens kapittel IV til VI - reglene om forhåndsvarsling, opplysning av saken og klage - stengt ute for en lang rekke bestemmelser: fra § 6 og fram til § 31, og videre for § 33a, § 34, § 49, § 52 og § 55, altså store deler av reglene om verneplikt, tjenesteplikt og internasjonale operasjoner. Andre ledd gjør et tilsvarende, men snevrere unntak for disiplinærsaker: her er det bare forvaltningsloven §§ 16, 17 og 21, samt kapittel V og VI, som ikke gjelder. Departementet kan likevel gi forskrift om at forvaltningsloven kapittel IV til VI skal gjelde likevel.
De tre bestemmelsene i forvaltningsloven som er unntatt for disiplinærsaker, gjelder ellers sentrale rettssikkerhetsgarantier. Forvaltningsloven § 16 pålegger forhåndsvarsling: en part skal som hovedregel varsles og få uttale seg før vedtak treffes. Forvaltningsloven § 17 pålegger forvaltningsorganet å sørge for at saken er så godt opplyst som mulig, og å forelegge nye opplysninger for parten før vedtak treffes. Forvaltningsloven § 21 gir regler om at avslag på innsyn skal være skriftlig og begrunnet, med opplysning om klageadgang. At disse tre bestemmelsene - sammen med klagereglene i kapittel VI og reglene om vedtak i kapittel V - er satt til side for disiplinærsaker, viser at forsvarsloven kapittel 8 har egne, mer spesialtilpassede saksbehandlingsregler i stedet.
Rekkevidden av unntaket i første ledd viser hvor bredt forsvarsloven griper inn i forvaltningslovens system. Det dekker blant annet reglene om hvem som har verneplikt, om utsatt eller avbrutt tjeneste ved straffeforfølgning, om erstatning for vernepliktige i førstegangstjeneste, om tjenesteplikt i krig, om beordring til internasjonale operasjoner, om hjemsending og om erstatningsansvar ved personskade. For disiplinærsaker er tilsvarende utgangspunkt at refselse ilegges for brudd på tjenesteplikter, og departementet kan gi nærmere forskrift om saksbehandlingen i disiplinærsaker.