§ 68. Tidsrammen for refselse
- Refselse er i utgangspunktet forbeholdt forhold som skjer i tjenestetiden.
- Enkelte forhold utenfor tjenestetiden kan likevel refses, som brudd omtalt i § 84 eller unnlatt svar på tjenstlige henvendelser.
- Adgangen til å ilegge refselse faller bort to år etter det aktuelle forholdet.
- Paragrafen henger sammen med de øvrige reglene i kapittel 8 om refselse og straff.
§ 68. Disiplinærbestemmelsenes virkeområde i tid
- forhold som kan straffes etter § 84
- overtredelse av militær straffelov § 34
- forhold utvist mens vedkommende på offentlig sted eller militært område lovlig var iført militær uniform
- unnlatelse av å besvare tjenstlige henvendelser om forhold oppstått i tjenestetiden
- bruk av utlevert militær bekledning, effekter eller utstyr i strid med militære bestemmelser.
Paragrafen avgrenser når et forhold kan refses, sett i tid. Hovedregelen er at refselse bare kan brukes for noe som skjer mens den tjenestepliktige faktisk er i tjeneste. Men loven åpner for unntak: enkelte forhold utenfor tjenestetiden kan også refses, blant annet dersom handlingen kunne vært straffet etter § 84, eller dersom den tjenestepliktige unnlater å svare på henvendelser fra Forsvaret om noe som skjedde mens vedkommende var i tjeneste. Retten til å reagere med refselse varer heller ikke evig: den faller bort to år etter at det aktuelle forholdet fant sted.
I praksis vil de fleste refselsessaker gjelde noe som skjedde under selve tjenesten, som forsømmelse av en oppgave eller brudd på en ordre. Men dersom en tidligere soldat for eksempel ikke svarer på Forsvarets henvendelser om noe som skjedde under tjenesten, eller bruker uniformen på en måte som er i strid med reglene mens vedkommende fortsatt har tilknytning til Forsvaret, kan forholdet likevel refses selv om vedkommende ikke er inne til tjeneste akkurat da. Etter to år er denne muligheten uansett borte.
Bestemmelsen utfyller de andre reglene i kapittel 8: hvilke handlinger som gir grunnlag for refselse, de generelle straffbarhetsvilkårene, hvem som kan ilegges refselse, hvilke reaksjoner som finnes, plikten til å forelegge saken for påtalemyndigheten, hvem som har disiplinærmyndighet, kravet til opplysning av saken og retten til bistand. Den henger også sammen med straffebestemmelsen i § 84, som definerer noen av de forholdene som kan gi grunnlag for refselse selv utenfor tjenestetiden.