§ 2. Hvem forsvarsloven gjelder for
- § 2 avgrenser hvem forsvarsloven gjelder for.
- Skiller mellom verneplikt (grunnlaget) og tjenesteplikt (det som faktisk skal utføres).
- Vilkårene for verneplikt, som aldersgrenser og unntak, følger av § 6.
- Loven kan også omfatte sivile ansatte i Forsvaret når det er sagt uttrykkelig.
§ 2. Hva og hvem loven gjelder
§ 2 fastsetter hvem forsvarsloven omfatter, og skiller mellom to ulike plikttyper. Tjenesteplikten er det som faktisk skjer når plikten er utløst - å utføre oppgaver Forsvaret gir, i stilling og på sted Forsvaret bestemmer, både i fred og krig. Paragrafen omfatter også militært tilsatte som har arbeidskontrakt, militære studenter under utdanning, og andre som frivillig har skrevet kontrakt om tjeneste. I tillegg kan loven omfatte sivile ansatte i departementet og etatene under det, men bare når en annen bestemmelse i loven sier det uttrykkelig.
Hvem som konkret har verneplikt, er nærmere regulert i § 6, som § 2 viser til. Der går det fram at plikten normalt gjelder fra det året man fyller 19, og varer til utgangen av det året man fyller 44. Norske statsborgere som også er borgere av et annet land, har verneplikt så lenge de bor i Norge, med mindre en avtale med det andre landet sier noe annet. Samme paragraf fritar blant annet personer som er eller har vært statsborgere av et land Norge er i krig med, og den unntar kvinner født før 1997 fra den generelle ordningen. Utenlandske statsborgere med fast tilknytning til Norge kan likevel pålegges verneplikt.
Definisjonene som brukes i § 2, som «militært tilsatte» og «militære studenter», er forklart nærmere i § 3. Aldersgrensen for deltakelse i stridsrelatert virksomhet følger av § 4, mens § 1 beskriver formålet loven skal ivareta, og § 5 viser hvordan Forsvaret er bygget opp i grener og fellesinstitusjoner. Flere andre bestemmelser bygger videre på avgrensningen i § 2, blant annet reglene om kontrakt med sivilt tilsatte og reglene om refselse.