§ 3-2. Samme regler for kollektiv og individuell virksomhet

Mange forsikringsforetak driver både kollektiv livsforsikring - typisk tjenestepensjon som arbeidsgiver tegner for sine ansatte - og individuell livsforsikring som privatpersoner kjøper selv. Paragrafen slår fast at når et foretak driver begge deler, gjelder kapittel 3 og tilhørende forskrifter for hele virksomheten samlet, ikke bare for én av delene, med mindre annet er bestemt i paragrafens andre ledd. Det andre leddet åpner for at Kongen kan gi særregler for individuelle livsforsikringskontrakter med fastsatte ytelser som ble inngått før kapitlets regler trådte i kraft, og som foretaket har valgt å skille ut som egen portefølje; velger foretaket dette, må det føres eget regnskap for akkurat den porteføljen. Tredje ledd sørger for at de samme reglene gjelder tilsvarende for et foretak som utelukkende driver individuell livsforsikring, slik at ikke bare kombinasjonsselskaper omfattes.

I praksis betyr dette at et selskap ikke kan velge strengere eller mildere regler avhengig av om kunden har en kollektiv tjenestepensjon eller en individuell kapitalforsikring - samme krav til pristariffer, premieberegning og premiereserve gjelder uansett. Har selskapet gamle individuelle kontrakter fra før kapittel 3 begynte å gjelde, og har valgt å holde disse i en egen portefølje, må denne porteføljen ha sitt eget regnskap atskilt fra resten av virksomheten, slik at det er mulig å følge med på hvordan nettopp disse eldre forpliktelsene utvikler seg over tid.

Bestemmelsen må leses sammen med § 3-1, som avgrenser hele kapittelets virkeområde til foretak som driver kollektiv eller individuell livsforsikring eller begge deler. De øvrige paragrafene i kapitlet - som § 3-3 om pristariffer, § 3-4 om kjønn som beregningsfaktor, § 3-6 om premieberegning og § 3-9 om premiereserve - gjelder dermed likt for kollektiv og individuell virksomhet i kraft av samlingsregelen i § 3-2, med mindre en egen bestemmelse sier noe annet. § 3-5 om endring av pristariffer og § 3-7 om meldeplikt overfor Finanstilsynet er eksempler på slike regler som virker likt uansett hvilken av virksomhetstypene kontrakten hører til, og § 3-8 om føring av forsikringskapital gjelder tilsvarende for begge.