§ 3-9. Premiereserve for fastsatte pensjonsforpliktelser
- Premiereserven er nåverdien av foretakets fremtidige forpliktelser, fratrukket nåverdien av fremtidige nettopremier.
- Endret rente eller dødelighetsforutsetning gjelder bare nye forpliktelser, ikke allerede opptjente rettigheter.
- Oppstår uføre- eller dødsfall i løpet av året, skal reserven straks dekke hele den nye forpliktelsen.
- Reserven bygger på nettopremien fra § 3-6 og overskuddsreglene i § 3-18, og skiller seg fra premiereserve for investeringsvalg i § 3-10.
§ 3-9. Premiereserve knyttet til kontraktfastsatte forpliktelser
Premiereserven er det beløpet foretaket til enhver tid må sette av for å kunne innfri sine fremtidige forpliktelser under en kontrakt med fastsatt pensjonsytelse. Den beregnes med utgangspunkt i kontraktens forsikringstekniske beregningsgrunnlag, og skal utgjøre differansen mellom nåverdien av det foretaket skal betale ut i fremtiden, og nåverdien av de fremtidige nettopremiene - altså premien beregnet etter § 3-6, fratrukket prisen for administrative tjenester og for forvaltning. Endres den rentesatsen eller de biometriske forutsetningene (forventet dødelighet og uførhet) som ligger til grunn for premieberegningen, skal bare forpliktelser som oppstår etter en slik endring, beregnes med det nye grunnlaget - eksisterende forpliktelser beholder det gamle. Hvert år skal premiereserven tilføres sparedelen av årets premie, avkastning tilsvarende premieberegningsrenten, den gevinsten som følger av at noen forsikrede har dødd i løpet av året, og overskudd etter § 3-18; samtidig trekkes det fra det som frigjøres, blant annet ved utbetalinger. Inntreffer det i løpet av året en uføre- eller dødsulykke som utløser rett til ytelse, skal premiereserven straks tilføres et beløp som fullt ut dekker nåverdien av den nye forpliktelsen - ikke gradvis over tid. Til slutt skal premiereserven fordeles på de enkelte kontraktene og de forsikrede ut fra foretakets forpliktelser overfor hver av dem, og Kongen kan gi nærmere regler om selve beregningen, herunder hvilken rentesats som skal brukes.
I praksis er dette selve kjernen i hvor mye penger et livsforsikringsforetak må ha bundet opp for å stå bak løftene sine. Blir noen ufør eller dør i løpet av et forsikringsår, kan ikke foretaket vente med å bygge opp reserven gradvis - regelen om at premiereserven straks skal dekke hele nåverdien av den nye forpliktelsen, sikrer at pengene står klare med en gang ytelsen skal betales ut. Endrer foretaket senere sine forutsetninger om levealder eller rente, slår ikke dette tilbake på allerede opptjente rettigheter; bare nye forpliktelser beregnes med det oppdaterte grunnlaget, slik at kundene ikke risikerer at reserven for det de allerede har opptjent, plutselig blir mindre.
Nettopremien som ligger til grunn for beregningen, er den samme premien som fastsettes etter § 3-6, altså beregnet ut fra gjeldende pristariffer med fradrag for administrasjons- og forvaltningspris. Overskudd som skal tilføres reserven, fordeles etter reglene i § 3-18, som viser til at overskudd på kontrakter regulert av foretakspensjonsloven, tjenestepensjonsloven eller innskuddspensjonsloven skal følge fordelingsreglene i disse lovene, mens overskudd på andre kontrakter følger det som er avtalt. § 3-9 gjelder bare forpliktelser som er fastsatt i kontrakten; for pensjonskapital knyttet til en særskilt investeringsportefølje gjelder i stedet den noe annerledes premiereservebestemmelsen i § 3-10. Forvaltningskapitalen som reserven henter avkastning fra, deles for øvrig inn i porteføljer etter § 3-11 og forvaltes etter reglene i § 3-12.