§ 1D-1. Angrerett på forsikring for forbrukere
- Forbrukere kan angre på forsikringsavtaler inngått ved fjernsalg eller utenom faste forretningslokaler.
- Reiseforsikring, korte forsikringer og visse prisavhengige tjenester er unntatt ved fjernsalg.
- Angrer forbrukeren, faller plikten til å oppfylle avtalen bort, og det som er gitt, føres tilbake.
- Forbrukeren skal få opplysninger om angreretten før avtalen.
§ 1D-1. Angrerett
- tjenester der prisen avhenger av svingninger i finansmarkedet som tjenesteyteren ikke har innflytelse på og som kan forekomme før utløpet av angrefristen
- avtaler om reise- og reisegodsforsikring eller andre forsikringsavtaler med kortere varighet enn en måned
- avtaler som fullt ut er oppfylt av partene fordi forbrukeren uttrykkelig har bedt om oppfyllelse uten å bruke angreretten før oppfyllelsen.
Paragrafen gir forbrukere rett til å angre på en forsikringsavtale i to situasjoner. Den første er fjernsalg. Det betyr at distributør og kunde ikke er sammen i samme rom, og at hele avtaleinngåelsen skjer via fjernkommunikasjon, for eksempel telefon. Den andre er avtaler som er inngått utenfor distributørens faste forretningslokaler.
Angreretten ved fjernsalg har noen unntak. Prisen kan avhenge av finansmarkedet på en måte tjenesteyteren ikke styrer, og som kan endre seg før angrefristen er ute. Reiseforsikring og reisegodsforsikring er unntatt, og det samme gjelder andre forsikringer som varer under en måned. Til slutt gjelder unntak for avtaler som begge parter har gjennomført fullt ut, etter at forbrukeren uttrykkelig ba om det uten først å bruke angreretten.
For avtaler utenom faste lokaler viser loven til definisjonene i angrerettloven § 5. Der er en forbruker en privatperson som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet. Faste forretningslokaler er et sted for detaljsalg der den næringsdrivende vanligvis driver sin virksomhet. En avtale utenom slike lokaler kan for eksempel være at forbrukeren inngår avtale eller gir tilbud i nærvær av den næringsdrivende på et annet sted. Definisjonene slår også fast at en forsikringstjeneste er en finansiell tjeneste.
Bruker forbrukeren angreretten, faller partenes plikt til å oppfylle avtalen bort. Har noen allerede levert eller betalt noe, skal det tilbakeføres etter §§ 1D-2 til 1D-4. Fristen er etter § 1D-2 14 dager, og 30 dager for livsforsikring og individuelle pensjonsavtaler. Ved fjernsalg kan forbrukeren bare kreves for den tjenesten som faktisk er levert, og beløpet skal stå i rimelig forhold til hva som er levert, jf. § 1D-3. Ved avtaler utenom faste lokaler skal distributøren betale tilbake det forbrukeren har betalt, eventuelt med returkostnader, senest 14 dager etter at meldingen er mottatt, jf. § 1D-4.
Kongen kan gi forskrift om angreretten, blant annet om angrerettskjema og om at enkelte tjenester unntas. Forbrukeren skal få opplysninger om angreretten før avtalen, jf. § 1C-10, og også når tilbudet kommer på telefon, jf. § 1C-11. Eksempel: En forbruker tegner en forsikring der alt skjer via fjernkommunikasjon, og ombestemmer seg. Forbrukeren kan da bruke angreretten, med mindre et av unntakene passer.
- § 5Definisjoner av begrepene i loven
- § 1D-2Frist og fremgangsmåte for å bruke angreretten
- § 1D-3Oppgjør når forbrukeren angrer ved fjernsalg
- § 1D-4Oppgjør når forbrukeren angrer på avtale utenom faste forretningslokaler
- § 1C-10Ekstra informasjon til forbrukere før forsikringsavtalen