§ 19-9. Meldinger mellom medlem, forsikringstaker og selskap

Forsikringsavtaleloven·LOV-1989-06-16-69

Kort oppsummert

Melding til forsikringstakeren regnes som gitt til selskapet, med unntak hvis medlemmet hadde grunn til å tro at den stoppet.
Unnlater forsikringstakeren å varsle medlemmene, får det samme virkning som om selskapet unnlot det.
Unntak hvis medlemmet på annen måte ble kjent med meldingen.

Lovteksten ordrett

§ 19-9. Meldinger fra eller til medlemmene

Blir en melding i forsikringsforholdet gitt til forsikringstakeren, kan det ikke gjøres gjeldende at den ikke er kommet fram til forsikringsforetaket. Dette gjelder likevel ikke dersom medlemmet hadde grunn til å tro at meldingen ikke ville komme fram til foretaket, og hadde mulighet for å varsle dette.

Hvis forsikringstakeren etter denne loven eller etter avtalen har plikt til å sende melding til medlemmene eller på annen måte varsle dem, og forsikringstakeren unnlater dette, får unnlatelsen i forhold til medlemmene samme virkning som om den var skjedd i forsikringsforetaket. Dette gjelder likevel ikke dersom medlemmet på annen måte var blitt kjent med meldingen, og hadde rimelig mulighet til å innrette seg etter den.

Kilde: Lovdata — Forsikringsavtaleloven § 19-9

Hva betyr dette?

Paragrafen løser et problem som oppstår i gruppeforsikring: meldinger går ofte via et mellomledd, forsikringstakeren (den som har inngått gruppeavtalen). Første ledd sier at hvis du gir en melding til forsikringstakeren, kan selskapet ikke hevde at den aldri nådde frem til selskapet. Unntaket gjelder hvis du hadde god grunn til å regne med at meldingen stoppet opp, og kunne ha advart om det.

Andre ledd er speilbildet. Har forsikringstakeren plikt til å gi medlemmene en melding eller et varsel, og lar det være, blir forsømmelsen behandlet som om selskapet selv hadde unnlatt det. Slik bærer selskapet risikoen for at mellomleddet svikter. Igjen finnes et unntak. Har du på annen måte fått vite om meldingen, og hatt rimelig mulighet til å tilpasse deg, hjelper det ikke å vise til forsikringstakerens svikt.

Eksempel: Et medlem gir en melding i forsikringsforholdet til forsikringstakeren, som ikke sender den videre. Selskapet kan i utgangspunktet ikke bruke det mot medlemmet. Har forsikringstakeren i stedet plikt til å varsle medlemmene om noe og lar være, står medlemmene i samme stilling som om selskapet hadde unnlatt varselet.

Sammenhengen med nabo-reglene viser hvorfor dette betyr noe. Når et medlem trer ut, opphører forsikringen tidligst 14 dager etter at skriftlig påminnelse er sendt fra selskapet eller forsikringstakeren (§ 19-6). Medlemmet skal varsles skriftlig eller på annen betryggende måte om muligheten til å tegne fortsettelsesforsikring, og har seks måneder på seg (§ 19-7). Ansvaret begynner som utgangspunkt når avtalen er inngått (§ 19-5). Selskapet kan ta forbehold om å endre vilkår og premie (§ 19-8). Gruppeordningen har altså flere ledd der meldinger må gå riktig vei, og loven fordeler risikoen for at de stopper opp mellom selskapet og medlemmet.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i forsikringsavtaleloven →