§ 13-9. Grov uaktsomhet og sikkerhetsforskrifter i personforsikring

Paragrafen gjelder den forsikredes uaktsomhet. Ved annen forsikring enn livsforsikring kan foretaket sette ned ansvaret, eller frita seg helt, hvis den forsikrede har fremkalt forsikringstilfellet eller økt skaden ved grov uaktsomhet (svært uforsiktig opptreden).

Det samme gjelder når den forsikrede grovt uaktsomt har fremkalt tilfellet ved å bryte en sikkerhetsforskrift.

Foretaket må veie flere forhold. Det gjelder skyldgraden, hvordan skaden forløp, om den forsikrede var i selvforskyldt rus, og hvilke følger en nedsettelse eller et bortfall får for den som skal ha ytelsen og for personer som er avhengige av vedkommende økonomisk. Forholdene ellers teller også med.

Utenfor tilfellene i første ledd kan foretaket ikke påberope seg at den forsikrede har vært uaktsom. Vanlig uaktsomhet kan altså ikke brukes mot den forsikrede. Reglene i første ledd kan heller ikke brukes hvis den forsikrede ikke forsto hva handlingen kunne føre til, på grunn av alder eller sinnstilstand.

Eksempel: En forsikret har en ulykkesforsikring og bryter grovt uaktsomt en sikkerhetsforskrift, og ulykken følger av bruddet. Foretaket kan sette ned ansvaret eller frita seg, men må veie skyldgraden og følgene for personer som er avhengige av den forsikrede.

§ 13-8 gjelder forsettlig fremkalling, og der er foretaket som hovedregel ikke ansvarlig. § 13-10 hindrer foretaket i å bruke §§ 13-6, 13-8 og 13-9 når handlingen var ment å forebygge skade på person eller eiendom og var forsvarlig. § 13-6 og § 13-5 gjelder andre forbehold: farlig virksomhet og sykdom eller lyte som fantes fra før. § 13-11 pålegger den som mener å ha krav, å melde fra, og § 13-12 gir foretaket adgang til å pålegge tiltak som begrenser skaden. Vil foretaket bruke § 13-9, må det gi skriftlig beskjed (§ 13-13). § 11-2 (informasjon til forsikringstaker) og § 11-1 (forsikringsbevis) viser til denne paragrafen.