§ 11-2. Informasjon fra forsikringsforetaket i forsikringstiden

Forsikringsforetaket kan ikke tegne avtalen og så lene seg tilbake. Så lenge forsikringen løper, må det holde deg som forsikringstaker orientert om det som er viktig for deg å vite, og det må skje på en forsvarlig måte. Loven nevner som eksempler premiebetaling, forsikringssum, garanterte tillegg, gjenkjøpsverdi (verdien du får hvis forsikringen løses inn) og disposisjoner over forsikringen.

Har foretaket satt særlige ansvarsbegrensninger eller sikkerhetsforskrifter, skal det også minne deg om dem. En ansvarsbegrensning etter § 13-6 betyr at foretaket har knyttet dekningen til at den forsikrede holder seg unna en viss aktivitet eller fare. Foretaket svarer likevel når tilfellet ikke har sammenheng med aktiviteten eller faren. Etter § 13-9 kan ansvaret ved annen forsikring enn livsforsikring settes ned eller falle bort hvis den forsikrede grovt uaktsomt har brutt en sikkerhetsforskrift og dermed fremkalt tilfellet.

Foretaket skal også fortelle om alternative forsikringsformer eller nye tilleggsdekninger det har innført etter at du tegnet eller sist fornyet forsikringen. Gjelder forsikringen ett år eller mindre, gir foretaket denne informasjonen når forsikringen fornyes.

Tredje ledd gjelder pensjon. Er du tidligere medlem av en kollektiv pensjonsordning, eller sikret gjennom en slik ordning, kan du be foretaket om opplysninger. Foretaket skal da opplyse om hva de opptjente pensjonsrettighetene er verdt og hvordan de forvaltes og reguleres.

Paragrafen hører sammen med § 11-1, der forsikringsforetaket skal gi et forsikringsbevis og vilkårene når avtalen er inngått. § 11-2 tar over i forsikringstiden. Bestemmelsene i fjerde del kan i utgangspunktet ikke settes til side hvis det går ut over den som har rettigheter etter avtalen (§ 10-3), og informasjonsplikten gjelder tilsvarende for forsikringsformidlere (§ 10-4). § 11-3 gjelder personlig anbefaling om forsikringsbaserte investeringsprodukter i forsikringstiden.