§ 8-31. Sykepenger under streik og lockout

Folketrygdloven·LOV-1997-02-28-19

Kort oppsummert

Sykmeldt av lege før stansen: trygden betaler under streik eller lockout.
Blir du syk etter at stansen har begynt, får du ikke sykepenger før den er over.
Etter stansen regnes sykepengene ut fra grunnlaget før stansen, og arbeidsgiveren overtar igjen etter §§ 8-18 og 8-19.

Lovteksten ordrett

Til en arbeidstaker som er erklært arbeidsufør av lege før en arbeidsstans på grunn av streik eller lockout, ytes det sykepenger fra trygden under arbeidsstansen. Arbeidsgiverens plikt til å yte sykepenger opphører under arbeidsstansen, men gjenoppstår når arbeidsstansen er slutt. Når arbeidsgiverperioden blir beregnet, ses det bort fra det tidsrommet trygden har ytt sykepenger.

For arbeidsuførhet som oppstår etter at en arbeidsstans er satt i verk på grunn av streik eller lockout, ytes det ikke sykepenger så lenge arbeidsstansen varer.

Når arbeidsstansen er over, ytes det sykepenger fra og med den dag arbeidstakeren kunne ha gjenopptatt arbeidet dersom han eller hun hadde vært arbeidsfør. Arbeidsforholdets varighet før arbeidsstansen regnes med ved anvendelsen av bestemmelsene i §§ 8-2 og 8-18 om opptjeningstid. Sykepenger ytes etter sykepengegrunnlaget før arbeidsstansen. Arbeidsgiveren plikter å yte sykepenger etter §§ 8-18 og 8-19. Deretter yter trygden sykepenger, se § 8-17.

Kilde: Lovdata — Folketrygdloven § 8-31

Hva betyr dette?

Paragrafen sier hva som skjer med sykepengene når det er streik eller lockout (arbeidsgiver stenger de ansatte ute). Det avgjørende er om en lege hadde sykmeldt deg før arbeidsstansen startet. Var du sykmeldt, betaler trygden sykepengene mens stansen varer. Arbeidsgiveren slipper da sin vanlige betalingsplikt, men plikten kommer tilbake når stansen er over. Blir du arbeidsufør først etter at stansen er i gang, får du ingen sykepenger så lenge den pågår.

Når stansen er slutt, starter sykepengene den dagen du ville ha kunnet gå tilbake på jobb hvis du hadde vært frisk. Tiden du var ansatt før stansen teller med når man vurderer opptjeningstid (kravet om en viss tid i arbeid før retten til sykepenger inntrer). Tiden trygden har betalt under stansen holdes utenfor når arbeidsgiverperioden (tiden arbeidsgiveren selv skal betale sykepenger) telles.

Etter stansen er arbeidsgiveren først ansvarlig igjen etter §§ 8-18 og 8-19, altså for arbeidsgiverperioden på opptil 16 kalenderdager. Deretter overtar trygden, slik § 8-17 beskriver. § 8-17 nevner selv streik og lockout som et av tilfellene der trygden betaler. Opptjeningstiden er i utgangspunktet fire uker etter § 8-2 og § 8-18, og denne paragrafen sørger for at ansettelsestiden før stansen ikke går tapt. Nabobestemmelsen § 8-32 har en liknende ordning for gå-sakte-aksjon, der grunnlaget fra før aksjonen også kan gjelde.

Eksempel: en arbeidstaker blir sykmeldt av lege en uke før en streik starter. Streiken varer lenge, og trygden betaler sykepenger hele tiden. En kollega som blir syk midt i streiken, får ingenting før stansen er over.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i folketrygdloven →