§ 8-29. Hvilke lønnsposter teller med i sykepengegrunnlaget

Folketrygdloven·LOV-1997-02-28-19

Kort oppsummert

Lønn og godtgjørelser for egen arbeidsinnsats teller med i månedsinntekten, også ulempetillegg.
Utgiftsgodtgjørelser som diett og bilgodtgjørelse teller ikke med. Overskudd regnes med.
Overtidslønn teller bare med når overtiden er pålagt som fast overtid i arbeidsavtalen.
Feriepenger teller ikke, og naturalytelser regnes med først når du slutter å få dem.

Lovteksten ordrett

§ 8-29. Inntekter som inngår i beregning av den aktuelle månedsinntekten

Ved vurdering av hvilke inntekter som inngår i den aktuelle månedsinntekten, skal det tas utgangspunkt i arbeidsinntekt som rapporteres til a-ordningen etter reglene i a-opplysningsloven.

Lønnsinntekt og andre godtgjørelser som er resultat av arbeidstakerens egen arbeidsinnsats tas med når den aktuelle månedsinntekten skal beregnes. Tillegg for ubekvem arbeidstid og ulempetillegg for spesielle arbeidsforhold regnes med. Det samme gjelder godtgjørelse for 1. og 17. mai og bevegelige helligdager som arbeidstakeren opparbeider som et tillegg per arbeidstime.

Godtgjørelser som helt eller delvis skal dekke utgifter i forbindelse med utførelsen av arbeidet, tas ikke med. Dette gjelder blant annet diettgodtgjørelse, bilgodtgjørelse, verktøygodtgjørelse og smussgodtgjørelse. Overskudd på utgiftsgodtgjørelser regnes med og gis den verdien som nyttes ved forskottstrekk av skatt.

Lønn for overtid tas ikke med. Overtidslønn skal likevel tas med når overtiden er pålagt i arbeidsavtalen som fast overtid og dette ikke er i strid med lovbestemmelser om arbeidstid.

Feriepenger tas ikke med. Naturalytelser tas ikke med dersom arbeidstakeren også mottar ytelsene under sykefravær. Fra det tidspunkt arbeidstakeren ikke lenger mottar ytelsene, tas de med ved beregningen med den verdi som nyttes ved forskottstrekk av skatt.

Kilde: Lovdata — Folketrygdloven § 8-29

Hva betyr dette?

Paragrafen svarer på et praktisk spørsmål: hvilke deler av lønnen inngår når månedsinntekten som sykepengene bygger på, skal regnes ut? Utgangspunktet er arbeidsinntekten som er rapportert til a-ordningen (arbeidsgivers inntektsrapportering). Derfra sorterer paragrafen mellom poster som teller med og poster som ikke gjør det.

Det som teller med, er lønn og andre godtgjørelser for din egen arbeidsinnsats. Ulempetillegg regnes med, blant annet tillegg for ubekvem arbeidstid og for spesielle arbeidsforhold. Det samme gjelder godtgjørelse for 1. og 17. mai og bevegelige helligdager, når du opparbeider den per arbeidstime.

Det som ikke teller med, er godtgjørelser som dekker utgifter i arbeidet, for eksempel diett og bilgodtgjørelse. Er godtgjørelsen større enn utgiftene, regnes overskuddet med, til den verdien som brukes ved forskottstrekk av skatt. Overtidslønn holdes utenfor, men regnes med hvis overtiden er pålagt som fast overtid i arbeidsavtalen og ikke strider mot regler om arbeidstid. Feriepenger teller ikke. Naturalytelser, altså ytelser som ikke er penger, teller ikke så lenge du også får dem under sykefravær. Slutter du å få dem, regnes de med fra da.

Paragrafen er en del av trekløveret om sykepengegrunnlag for arbeidstakere. Den som viser hvordan månedsinntekten regnes ut i arbeidsgiverperioden, er § 8-28, som henviser hit. Når trygden betaler, omregnes månedsinntekten til årsinntekt etter § 8-30. Andre paragrafer som viser hit, er blant annet § 8-38 om sykepengedekning og sykepengegrunnlag. De som har feriepenger å regne med, kan se § 8-33, som sier at feriepenger utgjør en egen ytelse fra trygden.

Eksempel: En arbeidstaker får fast lønn, ulempetillegg for kveldsarbeid og en bilgodtgjørelse. Lønnen og ulempetillegget teller med i månedsinntekten. Bilgodtgjørelsen teller ikke med, så lenge den bare dekker utgifter.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i folketrygdloven →