§ 22-18. Utbetaling til bankkonto og utbetaling til utlandet

Folketrygdloven·LOV-1997-02-28-19

Kort oppsummert

Utbetaling skjer som hovedregel til norsk bankkonto, og alle ytelser går til samme konto.
Uten norsk konto velges utbetalingsmåte etter ønske, men merkostnader ved utbetaling til utlandet dekkes av mottakeren.
Ved forvaltning av formuen går betalingen til konto utpekt av tilsynsmannen.
Reglene gjelder alle utbetalinger fra folketrygdens organer.

Lovteksten ordrett

§ 22-18. Utbetalingsmåten for ytelser m.m

Utbetaling skal skje ved overføring til en bankkonto her i landet dersom mottakeren har eller oppretter en slik konto. Dersom vedkommende mottar flere ytelser som utbetales av trygdens organer, skal ytelsene utbetales til samme konto. Trygdens organer kan kreve opplysninger om kontonummer fra annet offentlig organ uten hinder av taushetsplikt og opprette et register over kontonumre. Innhentingen av kontonummer og opprettingen av et register kan omfatte også kontonumrene til personer som ikke får utbetalinger som nevnt. Har retten besluttet å sette mottakerens formue under forvaltning etter straffeprosessloven § 220, skal betaling skje til en bankkonto her i landet som er utpekt av den rettsoppnevnte tilsynsmannen, jf. straffeprosessloven § 222 første ledd.

Dersom mottakeren ikke har bankkonto her i landet, velges utbetalingsmåten under hensyn til mottakerens ønske. Det kan likevel kreves at arbeidsgivere, behandlingspersonell og andre med en yrkesmessig forbindelse med trygdens organer oppretter konto. Ved utbetaling til utlandet må mottaker dekke merkostnadene i forhold til overføring til en bankkonto i Norge. Merkostnadene avregnes i utbetalingene.

Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder for alle utbetalinger som foretas av folketrygdens organer, også utbetalinger som skriver seg fra andre stønadsordninger enn folketrygden og utbetalinger som foretas på vegne av andre.

Departementet gir forskrifter om gjennomføringen av denne paragrafen, og kan bestemme at visse saker eller typer av saker skal unntas fra bestemmelsene i første og andre ledd. Det kan videre bestemmes at kontonummer innhentet med hjemmel i første ledd tredje og fjerde punktum skal kunne nyttes ved utbetaling av ytelser uten forhåndsvarsel til mottakeren.

Kilde: Lovdata — Folketrygdloven § 22-18

Hva betyr dette?

Paragrafen bestemmer hvordan trygdens organer betaler ut penger. Hovedregelen er overføring til en norsk bankkonto, hvis mottakeren har eller oppretter en. Får mottakeren flere ytelser fra trygdens organer, skal alle gå til samme konto. Organene kan hente kontonummer fra andre offentlige organer uten hinder av taushetsplikt, og de kan lage et register over kontonumre. Registeret kan også omfatte personer som ikke får utbetalinger. Departementet kan bestemme at slike innhentede kontonumre brukes uten forhåndsvarsel til mottakeren.

Har mottakeren ikke norsk bankkonto, velges utbetalingsmåten ut fra mottakerens ønske. Det kan likevel kreves at arbeidsgivere, behandlingspersonell og andre med yrkesmessig forbindelse til trygdens organer oppretter konto. Utbetaling til utlandet koster mer, og mottakeren må dekke merkostnadene sammenlignet med en overføring til Norge. Beløpet trekkes fra utbetalingene.

Har retten satt mottakerens formue under forvaltning etter straffeprosessloven, går utbetalingen til en norsk bankkonto som er utpekt av tilsynsmannen. Retten oppnevner tilsynsmannen for å forvalte formuen og sørge for at siktede ikke får inntekt personlig. Tilsynsmannen kan også gi pålegg om hvordan betalinger til siktede skal gjennomføres. Forvaltningen heves når siktede kommer til stede eller grunnlaget ellers faller bort.

Reglene gjelder alle utbetalinger fra folketrygdens organer, også utbetalinger som kommer fra andre stønadsordninger enn folketrygden og utbetalinger på vegne av andre. Departementet gir forskrifter og kan unnta saker eller sakstyper fra reglene om bankkonto og utbetalingsmåte. Nabobestemmelsene handler om hva som skjer når utbetalingen går galt eller er liten. § 22-15 gjelder tilbakekreving etter feilaktig utbetaling, § 22-15a tilbakekreving av feilutbetalinger til behandlere og tjenesteytere, og § 22-16 avregning når inntekten var høyere enn forutsatt. § 22-17 gjelder renter ved etterbetaling, og § 22-19 sier at et engangsbeløp under 50 kroner ikke skal utbetales.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i folketrygdloven →