§ 22-15a. Tilbakekreving fra behandlere etter direkte oppgjør

Folketrygdloven·LOV-1997-02-28-19

Kort oppsummert

Feilutbetalinger til behandlere og tjenesteytere etter direkte oppgjør skal som hovedregel kreves tilbake.
Kravet faller bort for feil takst eller unødvendig behandling hvis mottakeren har gjort det rimelige for å avklare dette.
Kan etaten ha del i feilen, kan kravet settes ned, men ikke hvis mottakeren forsto feilen.
Vedtaket er tvangsgrunnlag for utlegg og kan dekkes ved trekk.

Lovteksten ordrett

§ 22-15a. Tilbakekreving av utbetalinger etter direkte oppgjørsordning

Feilutbetalinger som Arbeids- og velferdsetaten, Helsedirektoratet eller organ underlagt Helsedirektoratet har foretatt til behandlere, tjenesteytere eller andre etter en direkte oppgjørsordning, skal kreves tilbake med mindre annet følger av andre eller tredje ledd. Med feilutbetalinger menes blant annet utbetalinger på grunn av feil takstbruk, dobbeltregninger, overforbruk og behandling som ikke kan anses nødvendig.

I den utstrekning en feilutbetaling skyldtes behandling som ikke var nødvendig eller feil bruk av takster, kreves feilutbetalingen ikke tilbake dersom den som har fått utbetalingen (mottakeren), eller noen som opptrådte på vegne av mottakeren, har foretatt seg det som med rimelighet kan kreves for å bringe på det rene hva som anses å være nødvendig behandling eller riktig bruk av takstene.

Dersom feilutbetalingen helt eller delvis kan tilskrives Arbeids- og velferdsetaten, Helsedirektoratet eller organ underlagt Helsedirektoratet, kan tilbakebetalingskravet settes ned eller falle bort. Når mottakeren eller noen som opptrådte på vegne av mottakeren forsto eller måtte forstå at det dreide seg om en feil, skal kravet likevel alltid fremmes, og beløpet kan ikke settes ned.

Krav etter første ledd skal rettes mot mottakeren av feilutbetalingen. Dersom kravet ikke dekkes, kan det rettes mot noen som har opptrådt på vegne av mottakeren.

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten er klageinstans for vedtak om tilbakekreving etter paragrafen her fattet av Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer.

Vedtak om tilbakekreving etter paragrafen her er tvangsgrunnlag for utlegg. Tilbakebetalingsbeløpet kan dekkes ved trekk i framtidige oppgjør eller innkreves av Innkrevingsmyndigheten eller, for så vidt gjelder ytelser etter kapittel 5, av det organ som Helsedirektoratet bestemmer.

Kilde: Lovdata — Folketrygdloven § 22-15a

Hva betyr dette?

Paragrafen tar for seg feilutbetalinger til dem som får betalt direkte av trygden: behandlere, tjenesteytere og andre i en direkte oppgjørsordning. Feilutbetalinger skal kreves tilbake, med mindre et av unntakene i paragrafen slår inn. Som feil regnes blant annet feil bruk av takster og dobbeltregning. Også behandling som ikke var nødvendig, kan gi feilutbetaling.

Det første unntaket gjelder feil takst eller unødvendig behandling. Da kreves ikke beløpet tilbake hvis mottakeren har gjort det som er rimelig å forvente for å avklare hva som er nødvendig behandling og riktig takst. Et annet unntak gjelder etatens egen del av feilen. Kan feilen helt eller delvis tilskrives etaten, kan kravet settes ned eller falle bort. Hvis mottakeren forsto eller måtte forstå at det var en feil, skal kravet alltid fremmes, og beløpet kan ikke settes ned.

Eksempel: en behandler bruker en takst som ikke passer til ytelsen som faktisk ble gitt, og etaten betaler. Har behandleren gjort det som er rimelig å forvente for å finne riktig takst, kreves ikke feilen tilbake i den utstrekning den skyldtes takstbruken. Forsto behandleren at noe var galt, må hele beløpet tilbake.

Kravet rettes mot mottakeren av feilutbetalingen. Dekkes det ikke der, kan det rettes mot en som handlet på mottakerens vegne. Klage på vedtak fra Helsedirektoratet eller organet direktoratet peker ut, går til Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten. Vedtaket er tvangsgrunnlag for utlegg (kan brukes til tvangsinnfordring uten dom). Beløpet kan dekkes ved trekk i framtidige oppgjør eller kreves inn av Innkrevingsmyndigheten.

§ 22-15 gjelder vanlige feilutbetalinger til stønadsmottakere og viser hit for direkte oppgjør. § 22-14 om foreldelse og § 22-15 viser hit ved sine titler. § 22-16 gjelder avregning når inntekten har vært høyere enn forutsatt.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i folketrygdloven →