§ 22-15. Tilbakekreving etter feilaktig utbetaling

Folketrygdloven·LOV-1997-02-28-19

Kort oppsummert

Feilutbetalt beløp kan kreves tilbake når mottakeren forsto eller burde forstått feilen, eller selv forårsaket den med gale eller mangelfulle opplysninger.
Hovedregelen er krav om tilbakebetaling, men kravet kan settes til en del av beløpet, unntatt ved forsett.
Ved aktsom god tro kan bare det som er i behold kreves tilbake.
Vedtaket er tvangsgrunnlag for utlegg og kan innkreves ved trekk.

Lovteksten ordrett

En utbetaling som Arbeids- og velferdsetaten, Helsedirektoratet eller organ underlagt Helsedirektoratet har foretatt til noen som ikke hadde krav på den, kan kreves tilbake dersom den som har fått utbetalingen (mottakeren) eller noen som opptrådte på vegne av mottakeren forsto eller burde ha forstått at utbetalingen skyldtes en feil. Det samme gjelder dersom vedkommende har forårsaket utbetalingen ved forsettlig eller uaktsomt å gi feilaktige eller mangelfulle opplysninger.

Krav etter første ledd skal rettes mot mottakeren av feilutbetalingen. Dersom kravet ikke dekkes hos mottakeren, kan det rettes mot noen som har opptrådt på vegne av mottakeren og som har utvist forsett eller uaktsomhet som angitt i første ledd. På tilsvarende vilkår kan krav om tilbakebetaling av en ytelse utbetalt til en arbeidsgiver etter § 22-3 eller etter særskilt avtale, rettes mot en arbeidstaker.

Dersom det etterbetales lønn, eller erstatning for lønn, for tidsrom som det allerede er utbetalt arbeidsavklaringspenger eller dagpenger under arbeidsløshet for, kan det for meget utbetalte kreves tilbake. Dersom ytelser etter kapitlene 4 og 11 er utbetalt som forskudd, kan det for meget utbetalte kreves tilbake.

Det skal settes fram krav om tilbakebetaling etter første til tredje ledd med mindre særlige grunner taler mot det. Det legges blant annet vekt på graden av uaktsomhet hos den som kravet retter seg mot, størrelsen av det feilutbetalte beløpet, hvor lang tid det er gått siden utbetalingen fant sted og om feilen helt eller delvis kan tilskrives Arbeids- og velferdsetaten, Helsedirektoratet eller organ underlagt Helsedirektoratet. Tilbakebetalingskravet kan herunder settes til en del av det feilutbetalte beløpet. Når den som kravet retter seg mot har opptrådt forsettlig, skal krav alltid fremmes, og beløpet kan ikke settes ned.

Feilutbetalte beløp som er mottatt i aktsom god tro, kan kreves tilbake, begrenset til det beløp som er i behold når vedkommende blir kjent med feilen. Ved vurderingen av om dette beløpet helt eller delvis skal kreves tilbake, legges det blant annet vekt på størrelsen av det feilutbetalte beløpet, hvor lang tid det er gått siden feilutbetalingen fant sted og om vedkommende har innrettet seg i tillit til den.

Tilbakekreving etter paragrafen her kan unnlates dersom det feilutbetalte beløpet utgjør mindre enn fire ganger rettsgebyret. Dette gjelder likevel ikke dersom den som har fått utbetalingen (mottakeren) eller noen som opptrådte på vegne av mottakeren, har opptrådt forsettlig eller grovt uaktsomt.

Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten er klageinstans for vedtak om tilbakekreving etter paragrafen her fattet av Helsedirektoratet eller det organ Helsedirektoratet bestemmer.

Vedtak om tilbakekreving etter paragrafen her er tvangsgrunnlag for utlegg. Kravet kan innkreves ved trekk i fremtidige trygdeytelser eller innkreves av Innkrevingsmyndigheten eller, for så vidt gjelder ytelser etter kapittel 5, av det organ som Helsedirektoratet bestemmer.

Feilutbetalinger etter direkte oppgjørsordninger kreves tilbake etter reglene i § 22-15 a.

Kilde: Lovdata — Folketrygdloven § 22-15

Hva betyr dette?

Paragrafen gjelder når etaten har utbetalt penger til noen som ikke hadde krav på dem. Beløpet kan da kreves tilbake i to situasjoner. Den ene er at mottakeren, eller noen som handlet for mottakeren, forsto at det var en feil, eller burde ha forstått det. Den andre er at mottakeren selv forårsaket utbetalingen ved å gi gale eller mangelfulle opplysninger, med forsett eller uaktsomhet. Forsett betyr at man handler bevisst, og uaktsomhet at man er uforsiktig.

Kravet rettes mot den som fikk pengene. Dekkes det ikke der, kan det rettes mot en som handlet på mottakerens vegne og selv var forsettlig eller uaktsom. Et krav mot en arbeidsgiver som har fått utbetalt en ytelse etter § 22-3, kan på tilsvarende vilkår rettes mot en arbeidstaker. Lønn eller erstatning for lønn som etterbetales for en periode der det allerede er utbetalt arbeidsavklaringspenger eller dagpenger, kan også gi krav om tilbakebetaling. Det samme gjelder forskudd på disse ytelsene.

Hovedregelen er at etaten skal kreve tilbake, med mindre særlige grunner taler mot. Det legges vekt på hvor uaktsom mottakeren var, hvor stort beløpet er, hvor lang tid som har gått og om etaten har del i feilen. Kravet kan settes til en del av beløpet. Er mottakeren forsettlig, skal kravet alltid fremmes og kan ikke settes ned. Ved aktsom god tro kan bare det som er i behold kreves tilbake når vedkommende får vite om feilen. Da ser man også på om vedkommende har innrettet seg i tillit til pengene. Beløp under fire ganger rettsgebyret kan hoppes over, med mindre mottakeren var forsettlig eller grovt uaktsom.

Eksempel: en mottaker ser at beløpet er langt høyere enn vanlig, og bruker det likevel uten å si fra. Da kan etaten mene at mottakeren burde ha forstått feilen, og beløpet kan kreves tilbake.

Klage på vedtak fra Helsedirektoratet eller organet det bestemmer, går til Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten. Et vedtak om tilbakekreving er tvangsgrunnlag for utlegg (kan brukes til tvangsinnfordring uten dom). Kravet kan innkreves ved trekk i framtidige ytelser eller av Innkrevingsmyndigheten. Feilutbetalinger etter direkte oppgjørsordninger, der behandlere får betalt direkte, følger reglene i § 22-15a.

§ 22-16 gjelder avregning når en ytelse er utbetalt for høyt på grunn av for høy inntekt, ved trekk i framtidige ytelser. § 22-17a legger et rentetillegg på 10 prosent til ved tilbakekreving etter første og andre ledd her, hvis mottakeren var forsettlig eller grovt uaktsom.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i folketrygdloven →