§ 22-17. Renter når trygden etterbetaler
- Det ytes renter ved visse etterbetalinger og når etaten selv retter for lave ytelser.
- Satsen er om lag halvparten av satsen etter loven om renter ved forsinket betaling.
- Renten regnes per termin, uten renters rente.
- Ingen renter for tid da mottakeren selv var skyld i at ytelsen ikke kom til utbetaling.
§ 22-17. Renter ved etterbetaling av ytelser
Når trygden betaler en ytelse etter at den skulle vært utbetalt, kan mottakeren ha krav på renter. Paragrafen gjelder etterbetalinger etter § 22-13 syvende ledd og § 22-14 fjerde ledd. Den gjelder også når etaten selv retter opp en ytelse som var satt for lavt. Rentesatsen fastsettes av departementet og er om lag halvparten av satsen etter lov om renter ved forsinket betaling. § 22-14 fjerde ledd gjelder avslag på grunn av feil.
Renten løper fra utbetalingsdatoen for hver enkelt termin i etterbetalingen og fram til utbetalingen skjer. Hver termin renteberegnes for seg, og det beregnes ikke renters rente. Er det gjort fradrag i etterbetalingen fordi mottakeren har fått andre ytelser etter folketrygdloven eller arbeidsmarkedsloven, eller økonomisk sosialhjelp, regnes renten bare av det som er igjen etter fradragene. Det ytes ikke renter for tid da mottakeren, eller noen som handlet for mottakeren, var skyld i at ytelsen ikke kom til utbetaling.
Eksempel: etaten avslår først et krav på grunn av en egen feil, og mottakeren får senere medhold. Ytelsen betales da fra riktig tidspunkt, jf. § 22-14 fjerde ledd, og rentene regnes for hver periode fra dagen den skulle vært utbetalt.
Regelen gjelder renter til mottakeren, mens § 22-17a gjelder rentetillegg som skal betales når trygden krever penger tilbake. § 22-17b setter en grense: ved etterbetaling kan det ikke kreves renter eller erstatning for rentetap ut over det som følger av denne paragrafen. Departementet kan gi forskrift om gjennomføringen. Rentereglene bygger på fristreglene i § 22-13 og § 22-14.