§ 14-17. Engangsstønad ved fødsel og adopsjon

Folketrygdloven·LOV-1997-02-28-19

Kort oppsummert

Engangsstønad gis for hvert barn til kvinne som føder eller adopterer uten rett til foreldrepenger, og til mann som adopterer alene.
Du kan velge engangsstønad i stedet for foreldrepenger, men valget kan ikke omgjøres.
Vilkåret er minst 12 måneders sammenhengende medlemskap rett før termin eller omsorgsovertakelse.
Faren har rett ved morens død, og Stortinget fastsetter beløpet.

Lovteksten ordrett

§ 14-17. Engangsstønad

Til en kvinne som føder barn eller adopterer barn under 15 år, men ikke har rett til foreldrepenger, ytes det engangsstønad for hvert barn. Til mann som adopterer alene, ytes det engangsstønad for hvert barn dersom han ikke har rett til foreldrepenger. Personer som etter første eller andre punktum har rett til foreldrepenger, kan i stedet velge å motta engangsstønad. Stønadsmottakeren kan ikke senere gjøre om på valget som er tatt. Adopsjon av ektefellens barn gir ikke rett til engangsstønad.

Engangsstønad kan ytes også til person som har foreldreansvar når den andre av foreldrene dør, eller får tildelt foreldreansvaret i medhold av barnelova § 38 og kapittel 7. IV, såfremt vedkommende har hatt mindre samvær enn tilsvarende barnelova § 43 andre ledd.

Dersom moren dør i forbindelse med fødselen eller omsorgsovertakelsen, har faren rett til engangsstønad. Det er et vilkår at han har omsorgen for barnet og at stønaden ikke allerede er utbetalt til moren.

Faren har rett til engangsstønad også dersom han i stønadsperioden har overtatt omsorgen for barnet med sikte på å overta foreldreansvaret alene etter barneloven kapittel 5. Retten gjelder selv om moren har fått utbetalt engangsstønad.

Engangsstønad ytes kun til stønadsmottaker som har vært medlem i folketrygden i minst 12 måneder sammenhengende, direkte forut for tidspunktet for fødselsterminen eller omsorgsovertakelsen.

Stortinget fastsetter engangsstønadens størrelse.

Kilde: Lovdata — Folketrygdloven § 14-17

Hva betyr dette?

Engangsstønad er en sum som utbetales én gang for hvert barn. Den er ment for dem som ikke har rett til foreldrepenger. Det gjelder en kvinne som føder eller adopterer barn under 15 år, og en mann som adopterer alene. Har du rett til foreldrepenger, kan du likevel velge engangsstønad i stedet, men valget kan ikke gjøres om. Adopterer du ektefellens barn, gir det ikke rett til engangsstønad. Stortinget bestemmer hvor stor stønaden er, ikke loven selv.

Kravet om medlemskap er strengt: du må ha vært medlem i folketrygden i minst 12 måneder sammenhengende rett før termindatoen eller omsorgsovertakelsen. Medlemskap etter frivillig ordning utenfor Norge er regulert i § 2-9, som viser hit.

Loven gir også retten til andre enn den som føder eller adopterer. Har du foreldreansvaret fordi den andre forelderen er død, eller fordi du har fått det tildelt, kan du få engangsstønad hvis du har hatt mindre samvær enn barnelova tilsier. Etter barnelova § 38 får den som lever, foreldreansvaret alene når den andre med felles ansvar dør. Barnelova § 43 beskriver samværsretten til den forelderen barnet ikke bor sammen med, og «vanlig samværsrett» er nærmere beskrevet der.

Dør moren i forbindelse med fødselen eller omsorgsovertakelsen, har faren rett til engangsstønad hvis han har omsorgen for barnet og stønaden ikke allerede er utbetalt til moren. Faren har også rett hvis han har overtatt omsorgen i stønadsperioden for å overta foreldreansvaret alene, selv om moren har fått utbetalt engangsstønad. Eksempel: Moren dør etter fødselen og faren har omsorgen. Han har da rett til engangsstønad, forutsatt at den ikke er utbetalt til moren.

Paragrafen er siste ytelsesparagraf i rekken om foreldrepenger. Farens vilkår står i § 14-13 og § 14-14, aleneomsorg i § 14-15 og gradert uttak i § 14-16. Forskrifter gis etter § 14-18. Kapittel 15 har en annen stønad for medlemmer med aleneomsorg (§ 15-1). Utbetalingsterminer er tittelen på § 22-10, og § 23-10 har tittelen tilskott fra staten. Begge viser hit.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i folketrygdloven →