§ 22-8. Fradrag ved etterbetaling av pensjon og andre ytelser

Paragrafen hindrer at samme periode blir betalt to ganger. Har en forsørger fått utbetalt tillegg for ektefelle eller barn, og den forsørgede senere får etterbetalt pensjon, overgangsstønad eller arbeidsavklaringspenger, trekkes tilleggene fra etterbetalingen. Fradraget gjelder samme tidsrom som tilleggene ble utbetalt for. Det gjelder også bidragsforskott som forsørgeren har fått, etter en egen lov om bidragsforskott.

Har forsørgeren fått et høyere tillegg enn vanlig, trekkes bare forskjellen. Loven nevner tre slike tilfeller. Det ene er forhøyet særtillegg for ektefelle over 60 år, der § 3-3 gir dobbel ordinær sats i visse tilfeller. De to andre er et høyere pensjonstillegg etter § 19-9 og et høyere tillegg etter § 19-14 femte ledd. Begge gjelder pensjonister med lav pensjon, der tillegget løfter utbetalingen opp mot minste pensjonsnivå.

Når barnetillegg etterbetales, trekkes barnetillegg som allerede er utbetalt for samme barn og tidsrom. Det gjøres likevel ikke fradrag hvis det tidligere tillegget gikk til en person som er pålagt å betale bidrag til barnet etter barneloven. Det trekkes heller ikke for tillegg eller bidragsforskott som aldri kom den forsørgede til gode.

De siste leddene gjelder samspillet mellom ytelser. Etterbetales uføretrygd for en måned da personen fikk sykepenger fra trygden uten avkorting (reduksjon), blir etterbetalingen redusert for samme tidsrom. Henvisningen gjelder § 22-12 andre ledd, som regulerer hvordan uføretrygd og sykepenger avløser hverandre. Etterbetales en ytelse som kan føre til at overgangsstønad, pensjon eller omstillingsstønad settes ned, gjøres det fradrag for nedsettingen som skulle vært gjort. Er det utbetalt en ytelse etter arbeidsmarkedsloven, og den folketrygdytelsen som etterbetales dekker samme formål, reduseres etterbetalingen tilsvarende. Det samme gjelder etterbetaling av alderspensjon eller uføretrygd når personen har fått supplerende stønad til personer med kort botid i Norge.

Paragrafen hører sammen med de andre utbetalingsreglene i kapittelet. § 22-7 gjelder utsatt utbetaling ved mulig refusjonskrav, § 22-10 utbetalingsterminer, § 22-11 avrunding og § 22-12 tidspunktet for utbetaling når retten oppstår eller opphører. § 22-9 er opphevet.

Eksempel: en forsørger har fått utbetalt barnetillegg for et barn, og barnet får senere etterbetalt pensjon for samme tidsrom. Etterbetalingen reduseres med det forsørgeren fikk, med mindre tillegget aldri kom barnet til gode.