Pensjonsopptjening i folketrygden: dette gir pensjon

Slik regner folketrygden opptjeningen

Alderspensjonen din bygger på en pensjonsbeholdning som vokser år for år. Etter folketrygdloven § 20-5 får et medlem med pensjonsgivende inntekt hvert kalenderår en opptjening på 18,1 prosent av inntekten. Det regnes bare med inntekt opp til 7,1 ganger grunnbeløpet (7,1 G). Loven bruker det gjennomsnittlige grunnbeløpet for kalenderåret.

Grunnbeløpet (G) er en størrelse som Stortinget justerer hvert år, og det er 136 549 kroner fra 1. mai 2026. Med den satsen er 7,1 G omtrent 969 000 kroner. Siden loven bruker gjennomsnittet for hele året, og G økte 1. mai, blir grensen for 2026 litt lavere. Største årlige opptjening er dermed i overkant av 170 000 kroner.

Opptjeningen for et år oppreguleres med lønnsvekst. Den tilføres pensjonsbeholdningen ved utløpet av året fastsettingen av formues- og inntektsskatt for det aktuelle året er ferdig. Beholdningen reguleres også hvert år i samsvar med lønnsveksten. Når du tar ut pensjon, deles beholdningen på et delingstall, og det gir den årlige pensjonen. Det står i § 20-4 og er forklart i lønn og pensjonspoeng i folketrygden.

Hvilke år og hvilken inntekt som teller

Pensjonsgivende inntekt er personinntekt etter skatteloven. Det omfatter lønn og næringsinntekt, og det omfatter også skattepliktige trygdeytelser som sykepenger og arbeidsavklaringspenger. Pensjonsgivende inntekt fastsettes fra og med året du fyller 13 til og med året du fyller 75. Du kan derfor tjene opp pensjon med en sommerjobb som tenåring, og du kan fortsette å tjene opp etter at du har tatt ut pensjon.

Loven setter ikke noe minstebeløp i § 20-5. Alle kroner av pensjonsgivende inntekt gir 18,1 prosent opptjening, opp til taket. Opplysningene henter Nav fra Skatteetaten, så feil i lønnsrapporteringen kan gi feil i pensjonsopptjeningen. Du kan sjekke dem på Din pensjon og få rettet feil.

Ytelser og forhold som gir opptjening

Ikke bare lønn gir pensjon. Folketrygdloven har egne regler for flere situasjoner.

Dagpenger gir opptjening etter § 20-7. Opptjeningen er 18,1 prosent av inntekten som ligger til grunn for dagpengene, opp til 7,1 G, og opptjening fra utbetalte dagpenger trekkes fra så du ikke får dobbelt.

Uføretrygd gir opptjening på grunnlag av en antatt inntekt, etter § 20-7 a. Den gis til og med det året du fyller 61. Beregningsgrunnlaget for uføretrygden er utgangspunktet, og unge uføre kan ha en minsteopptjening som tilsvarer 4,5 G.

Omsorgsarbeid gir opptjening etter § 20-8. Opptjeningen er 18,1 prosent av 4,5 G, og den gis for omsorg for barn under seks år, eller for minst 22 timer i uken for syke, funksjonshemmede eller eldre. Den kan gis fra året du fyller 17 til året du fyller 69. Har du også inntekt, trekkes den opptjeningen fra, så omsorgsopptjeningen fyller bare opp til 4,5 G.

Førstegangstjeneste i minst seks sammenhengende måneder gir også opptjening, etter § 20-6.

Når opptjeningen kommer inn i pensjonen

Opptjeningen for et inntektsår blir ikke registrert med en gang. Skatteoppgjøret for året må være ferdig først. Inntekt du har i 2026, kommer inn i beholdningen når skatteoppgjøret for 2026 er klart i 2027. Har du tatt ut pensjon, regnes den nye opptjeningen om til pensjon med virkning fra januar året etter at skatteoppgjøret foreligger (§ 20-17). For inntekt i 2026 betyr det normalt høyere pensjon fra januar 2028.

Garantipensjonen til de med lav opptjening bygger på trygdetid, ikke på inntekt. Trygdetid regnes fra fylte 16 til og med året du fyller 66, og du må ha minst fem år for å ha rett til garantipensjon. Full garantipensjon krever 40 års trygdetid. Det er to ulike mål: opptjening gir inntektspensjon, trygdetid gir garantipensjon. Garantipensjonen er forklart i en egen artikkel.

Hva som ikke gir opptjening, og hva beholdningen blir til

Inntekt over 7,1 G gir ikke mer pensjon fra folketrygden. Det gjelder også inntekt etter året du fyller 75. Ytelser og forhold som ikke er nevnt i kapittel 20, gir ikke egen opptjening. Uføretrygd gir ikke opptjening etter året du fyller 61, og omsorgsopptjening gis ikke etter 69.

Mangler det inntektsår, blir beholdningen mindre, og pensjonen blir tilsvarende lavere. Har du få år med inntekt, kan garantipensjonen sikre et minstenivå hvis du har trygdetid, men den avkortes med 80 prosent av opptjent beholdning.

Pensjonsbeholdningen er ikke en utbetaling i seg selv. Når du tar ut pensjon, deles beholdningen på et delingstall som avhenger av alderen din ved uttaket og av årskullet ditt. Jo senere du tar ut, desto høyere delingstall og desto mer pensjon per år, fordi beholdningen skal utbetales over færre år. Delingstallene endres fra årskull til årskull etter hvor lenge befolkningen forventes å leve. Det kalles levealdersjustering.

Beholdningen du ikke har tatt ut, fortsetter å vokse med lønnsveksten. Deler du den på delingstallet ved 67 år, får du hva den ville gitt som årlig pensjon da. Det er dette Nav bruker i pensjonsprognosen som du kan se på Din pensjon.

Tenk deg Amir, som tjener 450 000 kroner i 30 år. Hvert år gir det en opptjening på 81 450 kroner, det vil si 18,1 prosent. Etter 30 år er det lagt til sammen 2 443 500 kroner i beholdningen, regnet uten lønnsregulering. Med lønnsvekst blir tallet høyere, siden hvert års opptjening oppreguleres. Hvor mye det blir i pensjon per år, avhenger så av delingstallet når han tar den ut.

Tenker du på hva en bestemt periode i livet betyr, kan du regne på samme måte. Et år med lønn på 400 000 kroner gir 72 400 kroner i beholdningen. Et år uten pensjonsgivende inntekt og uten ytelse eller omsorg gir ingenting.

Er du født i 1954 til 1962, får du bare en del av pensjonen beregnet etter dette regelverket. Født i 1954 får 1/10 etter kapittel 20, og andelen øker med 1/10 for hvert årskull, slik at født i 1962 får 9/10. Resten beregnes etter de eldre reglene. For deg som er født i 1963 eller senere, gjelder opptjeningsreglene for hele pensjonen.

Kort oppsummert

• Hvert år legges 18,1 prosent av pensjonsgivende inntekt opp til 7,1 G til pensjonsbeholdningen din, fra du er 13 til og med året du fyller 75.
• Lønn og næringsinntekt, sykepenger og arbeidsavklaringspenger er pensjonsgivende inntekt, og dagpenger og uføretrygd har egne opptjeningsregler.
• Omsorgsarbeid gir opptjening på 18,1 prosent av 4,5 G, og førstegangstjeneste i minst seks måneder gir også opptjening.
• Inntekt over 7,1 G gir ikke høyere pensjon fra folketrygden.
• Opptjeningen kommer inn etter skatteoppgjøret, og regnes normalt om til pensjon fra januar året etter, hvis du har tatt ut pensjon.
• Opptjening er noe annet enn trygdetid, som styrer garantipensjonen.