Slik leser du pensjonsprognosen på Din pensjon
Pensjonsprognosen på Din pensjon hos Nav er et anslag, ikke et vedtak om hva du får. Den bygger på opptjeningen som er registrert til nå, og forutsetter at du fortsetter med inntekt fram til uttaket. Les først av hvilken uttaksalder og uttaksgrad prognosen gjelder, og sjekk så at opptjeningen din er riktig registrert. Det endelige beløpet fastsettes av Nav først når du har søkt om alderspensjon.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Prognosen er et anslag, ikke et vedtak
Når du logger inn på Din pensjon på nav.no og leser pensjonsprognosen, ser du et beregnet beløp for alderspensjon. Det er et anslag. Nav har ikke truffet noe vedtak om hva du skal få, og beløpet kan endre seg. Et vedtak får du først når du har søkt om alderspensjon og Nav har behandlet søknaden.
Anslaget bygger på to ting. Det første er opptjeningen som er registrert på deg til nå. Det andre er en forutsetning om hva du kommer til å tjene fram til uttaket. Er forutsetningen om inntekt feil, blir også prognosen feil. Jobber du mindre enn før, eller mer, vil tallet forskyve seg.
Les først uttaksalder og uttaksgrad
Prognosen viser pensjon for en bestemt alder og en bestemt grad. Samme beholdning gir ulik årlig pensjon ved 62, 67 og 70 år, fordi delingstallet er forskjellig (folketrygdloven § 20-14). Les derfor alltid hvilken alder tallet gjelder for, før du sammenligner med noen andre eller med det du bruker i dag.
Velg også ulike uttaksgrader og aldre i kalkulatoren hvis du kan. Da ser du hvordan årlig beløp endres når du venter, eller når du bare tar ut en del. Husk at tidlig uttak før 67 bare er mulig hvis pensjonen din er høy nok, jf. § 20-15.
Kontroller opptjeningen bak tallet
Prognosen er bare så god som opptjeningen den bygger på. Pensjonsbeholdningen er summen av opptjeningen din (§ 20-4), og er det hull eller feil i registreringen, blir prognosen for lav. Gå gjennom år for år og se om inntekt og perioder med dagpenger, omsorgsarbeid eller førstegangstjeneste stemmer med det du har opplevd.
Finner du feil, kan du kreve dem rettet. Hvordan det gjøres, står i artikkelen om å rette feil i pensjonsopptjeningen. Gjør det i god tid, for feil i gamle år kan være vanskeligere å dokumentere jo lenger tid som går.
Hva som kan endre prognosen
Flere ting kan flytte tallet fram til du faktisk tar ut pensjon.
Det første er inntekten din. Prognosen forutsetter videre inntekt, og endrer du jobb eller går ned i stilling, endres opptjeningen.
Det andre er levealdersjusteringen. Delingstallene fastsettes endelig det året årskullet ditt fyller 61 år (§ 20-13). Er du yngre enn det, kan delingstallet endre seg før det blir endelig.
Det tredje er reguleringen. Pensjonsbeholdningen reguleres hvert år med lønnsveksten, og pensjon under utbetaling reguleres etter et gjennomsnitt av lønns- og prisvekst, med virkning fra 1. mai (§ 20-18).
Til slutt kan reglene selv endres. Stortinget har foreslått å øke pensjonsalderen gradvis, men Nav skriver at det ikke er bestemt når endringene skal gjelde fra. Se hva prognosen oppgir om dette, og følg med på nav.no.
Sjekk også hva tallet omfatter
Pensjon er skattepliktig inntekt, så se etter om beløpet i prognosen er oppgitt før eller etter skatt. Det du får utbetalt hver måned, blir lavere enn et beløp før skatt. Se også etter om tallet gjelder hel pensjon eller bare en del, og om det omfatter bare alderspensjon fra folketrygden eller også andre ordninger. Har du tjenestepensjon eller AFP, kan du spørre arbeidsgiveren eller pensjonsleverandøren hvilket beløp som gjelder for deg, og fra hvilken alder.
Har du tatt ut gradert pensjon, vil den delen du ikke har tatt ut, ligge som beholdning. Den regnes om når du øker graden (§ 20-14).
Silje, 55, leser tallene
Silje er 55 år og jobber som kontorsjef. Hun åpner prognosen og ser at alderspensjon ved 67 anslås til 320 000 kroner i året. Under står det at prognosen forutsetter at hun har samme inntekt til hun tar ut pensjon.
Tallene er tenkt. Silje planlegger å gå ned til 60 prosent stilling når hun er 60. Hun regner med at prognosen da blir for høy, og velger i kalkulatoren å legge inn lavere framtidig inntekt. Anslaget synker. Hun ser også at årlig pensjon blir lavere hvis hun tar ut ved 65 i stedet for 67.
Så sjekker hun opptjeningen. Her oppdager hun at ett år på 1990-tallet står uten inntekt, selv om hun var fast ansatt. Hun finner gamle lønnsslipper og melder fra. Når feilen er rettet, øker beholdningen hennes, og prognosen går opp.
Kort oppsummert
- Pensjonsprognosen på Din pensjon er et anslag, ikke et vedtak. Vedtaket kommer etter at du har søkt.
- Tallet bygger på registrert opptjening til nå og en forutsetning om videre inntekt.
- Les hvilken uttaksalder og uttaksgrad prognosen gjelder for før du bruker tallet.
- Kontroller opptjeningen år for år, og få feil rettet.
- Prognosen kan endre seg ved jobbskifte, levealdersjustering, regulering og eventuelle endringer i reglene.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.