AFP fra 62 til 70: slik påvirker uttaksalderen beløpet
AFP i privat sektor kan tas ut fra måneden etter at du fyller 62 år, og den livsvarige delen blir høyere jo senere du starter. Etter fylte 70 år øker den ikke mer. Det skyldes levealdersjustering, der pensjonen fordeles på forventet levetid fra uttaket. Samlet utbetaling blir omtrent den samme uansett når du starter, ifølge Navs eksempel.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Tidligste og seneste uttak
AFP i privat sektor kan tidligst tas ut fra måneden etter 62-årsdagen din, skriver Nav. Du kan vente så lenge du vil med å ta ut AFP, og du kan jobbe samtidig som du tar den ut.
AFP-tilskottsloven § 5 krever at AFP tidligst kan tas ut ved fylte 62 år. Ved uttak før fylte 70 år må den tas ut sammen med alderspensjon, men det gjelder uavhengig av hvilket år du velger. Den lovfestede grensen på 70 år har betydning for beregningen, ikke for om du kan starte.
Hvorfor senere uttak gir høyere beløp
Nav forklarer det slik: den månedlige utbetalingen blir høyere hvis du venter med å ta ut AFP, fordi den forventede utbetalingen blir fordelt på færre år. Det kalles levealdersjustering. AFP-tilskottsloven § 7 sier at pensjonsbeløpet justeres med et forholdstall for hvert årskull ut fra alderen ved uttak. Forholdstallene bygger på de samme prinsippene som for alderspensjon i folketrygdloven § 19-7.
Poenget er at pensjonen din er en fast sum som skal dekke resten av livet. Starter du ved 62, skal summen fordeles på flere år enn om du starter ved 66. Hvordan levealdersjusteringen fungerer i alderspensjonen, er forklart i artikkelen om levealdersjustering.
Hvorfor det stopper ved 70
Etter fylte 70 år øker ikke AFP-en lenger. Nav skriver at hvis du ikke har startet uttaket av AFP når du er 70 år, får du ikke mer selv om du venter lenger. AFP-tilskottsloven § 7 første ledd sier at ved uttak etter fylte 70 år legges forholdstallet ved fylte 70 år til grunn.
Det betyr at en person som tar ut AFP ved 72, får samme årlige beløp som ved 70, hvis alt annet er likt. Det gir ingen gevinst å vente etter 70. Ofte vil du dessuten ha mistet noen år med utbetaling.
Det samlede beløpet er omtrent det samme
Nav bruker et eksempel for å vise dette. Harald har jobbet i 40 år og tjent 550 000 kroner i året. Tar han ut AFP fra 62 år, blir utbetalingen ca. 5 800 kroner i måneden. Når han fyller 67 år, går utbetalingen ned til ca. 4 000 kroner i måneden. Det skyldes at kronetillegget på 1 600 kroner i måneden bare varer til 67 år, og at årlige justeringer gjør at beløpet synker litt. Venter Harald til han er 67, blir utbetalingen ca. 5 700 kroner i måneden. Nav skriver at han samlet sett får utbetalt omtrent det samme i AFP uansett hvilket alternativ han velger.
Kronetillegget er et forskudd som gjør utbetalingen høyere fram til 67 år og lavere etterpå, og det er en del av forklaringen på at tidlig uttak ikke gir et lavere månedsbeløp i starten.
Andre ting som taler for og imot å vente
Å vente gir høyere månedlig AFP, men ikke ekstra utbetaling til sammen. Det som kan avgjøre valget for deg, er ting som er mer personlige:
- Hvor lenge du regner med å leve. Lever du kortere enn gjennomsnittet, er tidlig uttak økonomisk best. Lever du lenger, er det motsatt.
- Om du trenger pengene nå. AFP er livsvarig, og du kan kombinere den med arbeid uten reduksjon.
- At du må være ansatt i en AFP-bedrift når AFP starter. Mister du jobben eller slutter før uttaket, kan du miste retten. Det trekker i retning av å ikke vente for lenge hvis jobben er usikker.
- Alderspensjonen din. Før 70 må du ta ut minst 20 prosent alderspensjon samtidig, og tidlig uttak av den gir lavere årlig alderspensjon. Hva som skjer hvis du venter med alderspensjonen, står i artikkelen om å vente med å ta ut pensjon.
Solveig
Solveig er 62 år og jobber i full stilling i en bedrift med AFP-avtale. Hun har opptjent nok til å ta ut 20 prosent alderspensjon og AFP fra måneden etter hun fyller 62. I Navs pensjonskalkulator ser hun at uttak ved 62 gir en høyere utbetaling de første fem årene enn uttak ved 67, fordi kronetillegget kommer i tillegg. Etter 67 faller utbetalingen, og den livsvarige delen er lavere enn om hun hadde ventet.
Hun regner med å leve til godt over 80 og trenger ikke pengene nå, siden lønnen er god. Hun bestemmer seg for å vente til hun er 65. Da er den livsvarige delen høyere enn ved 62, og hun har fortsatt noen år med kronetillegg. Forutsetningen er at hun er ansatt i AFP-bedriften når uttaket starter, så hun sjekker først at jobben er trygg.
Hadde hun ventet til hun var 72, hadde hun fått det samme årlige beløpet som ved 70, men færre år med utbetaling.
Kort oppsummert
- AFP i privat sektor kan tas ut fra måneden etter 62-årsdagen. Du kan vente, og du kan jobbe mens du tar den ut.
- Månedlig AFP blir høyere jo senere du starter, fordi pensjonen fordeles på færre år.
- Etter fylte 70 år øker AFP-en ikke lenger, siden forholdstallet ved 70 år legges til grunn.
- Navs eksempel viser at samlet utbetaling blir omtrent den samme, uansett når du starter.
- Valget avhenger av økonomi, helse og hvor trygg jobben din er.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.