Kompensasjonstillegget i AFP: hvem som får det
Kompensasjonstillegget i AFP er et livsvarig og skattefritt tillegg som gis til dem som er født i årene 1944 til 1962. Det må tas ut sammen med AFP-en. Tillegget skal veie opp for at du som har hele eller deler av alderspensjonen etter de gamle reglene, har begrenset mulighet til å motvirke levealdersjusteringen ved å jobbe lenger. Beløpet avhenger av fødselsåret og kan ikke overstige halvparten av den livsvarige delen av AFP-en.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hvem som får kompensasjonstillegg
AFP-tilskottsloven § 9 sier at det ytes kompensasjonstillegg til avtalefestet pensjon til arbeidstakere født i årene 1944 til 1962. Tillegget må tas ut sammen med pensjonen. Er du født i 1963 eller senere, får du ikke kompensasjonstillegg.
Nav skriver at tillegget er livsvarig og skattefritt. Størrelsen er avhengig av hvilket år du er født.
Hvorfor tillegget finnes
Nav forklarer bakgrunnen slik: du som er født i årene 1944 til 1962 har hele eller deler av alderspensjonen din beregnet etter de gamle pensjonsreglene. Da har du begrenset mulighet til å motvirke effekten av levealdersjustering ved fortsatt å stå i arbeid. Derfor får du kompensasjonstillegg.
Hvordan uttaksalder og forventet levetid slår ut, er forklart i artikkelen om levealdersjustering. De som er født i 1963 eller senere har alderspensjon etter de nye reglene fra første krone, og får ikke tillegget. Hvordan pensjonsreglene henger sammen med fødselsår, er omtalt i artikkelen om forskjellen på alderspensjon og AFP.
Hvordan beløpet fastsettes
Loven bygger kompensasjonstillegget på et referansebeløp for 2010. Etter § 10 settes referansebeløpet til 10 000 kroner for dem som er født i 1948, og det økes med 400 kroner for hvert årskull født i årene 1949 til 1953. For dem som er født 1954 til 1962 reduseres referansebeløpet for hvert årskull med 10 prosent av referansebeløpet for 1953-kullet. For de eldste kullene, født 1944 til 1947, er referansebeløpene 840, 1 760, 3 680 og 5 760 kroner. Referansebeløpene reguleres 1. mai hvert år med lønnsveksten.
Etter § 11 tilsvarer kompensasjonstillegget referansebeløpet delt på særskilte forholdstall. Forholdstallene fastsettes for hvert årskull, normeres til 1 ved fylte 62 år og tar hensyn til forventet levealder. Ved uttak etter fylte 70 år legges forholdstallet ved 70 år til grunn.
Tillegget kan ikke overstige halvparten av den livsvarige delen av pensjonsbeløpet på uttakstidspunktet. Nav skriver det samme: det kan ikke overstige 50 prosent av livsvarig del.
Regulering etter uttak
Nav skriver at kompensasjonstillegg under utbetaling som hovedregel ikke reguleres, med unntak ved første regulering etter uttak. Da reguleres tillegget med lønnsveksten for de månedene det ikke har vært til utbetaling. Loven sier det samme i § 11 andre ledd. Tillegget er altså i hovedsak et fast beløp, som ikke følger lønnsveksten slik den livsvarige delen gjør.
Tillegget er skattefritt, og det følger deg livet ut. Det er ikke noe som faller bort ved 67 år, slik kronetillegget gjør.
Hva du må gjøre for å få tillegget
Kompensasjonstillegget må tas ut sammen med pensjonen. Du søker derfor ikke om det for seg. Når du søker om AFP, vurderer Nav om du har rett til tillegget og regner det ut. Du må fylle vilkårene for AFP i privat sektor, og tillegget følger av at du har rett til AFP og er født i riktig periode.
Det er lite du kan gjøre for å øke beløpet selv, siden det er bestemt av fødselsåret og forholdstallet ved uttak. Beløpet vises i vedtaket og i pensjonskalkulatoren.
Samlet AFP kan bestå av alle tre delene.
Hva tillegget betyr for skatt og utbetaling
Nav skriver at kompensasjonstillegget er skattefritt. Den livsvarige delen av AFP-en er det ikke, og den skattlegges som annen pensjon. Det er derfor verdt å se på hvordan vedtaket er satt sammen, slik at du ser hvor mye av utbetalingen som er skattefri.
Tillegget ytes bare til dem som har rett til AFP etter lovens kapittel 2, og det må tas ut samtidig med AFP-en. Har du ikke rett til AFP, for eksempel fordi du ikke oppfyller ansiennitetskravet, får du heller ikke kompensasjonstillegget. Det er Fellesordningen som avgjør retten til AFP, og Nav som beregner tillegget. Tillegget kommer som en egen post i vedtaket, og beløpet utbetales sammen med AFP-en og alderspensjonen.
Knut
Knut er født i 1960 og tar ut AFP fra 63 år. Han har alderspensjon som delvis er beregnet etter de gamle reglene, og ved siden av AFP-en får han derfor kompensasjonstillegg. Beløpet avhenger av hans årskull og uttaksalder, og Nav regner det ut.
Anta at den livsvarige delen av hans AFP er 3 000 kroner i måneden. Kompensasjonstillegget kan da ikke bli over 1 500 kroner i måneden, som er halvparten. Tillegget er skattefritt, og det bestemmes ved uttak.
Knuts datter Lise er født i 1985. Hun får ikke noe kompensasjonstillegg fordi hun er født etter 1962. Hennes alderspensjon er beregnet etter de nye reglene, og hun trenger ikke noen kompensasjon.
Tallene i eksemplet er et eksempel på grensen, ikke en beregning av et faktisk tillegg.
Kort oppsummert
- Kompensasjonstillegget gis til dem som er født i årene 1944 til 1962, og må tas ut sammen med AFP-en.
- Tillegget er livsvarig og skattefritt, og det avhenger av fødselsåret.
- Det kan ikke overstige halvparten av den livsvarige delen av AFP-en.
- Tillegget reguleres som hovedregel ikke, bortsett fra første regulering etter uttak.
- Er du født i 1963 eller senere, får du ikke kompensasjonstillegg.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.