§ 19-22. Alderspensjon når pensjonisten soner straff

Paragrafen handler om alderspensjonister som havner i fengsel eller varetekt. Sitter mottakeren i varetekt eller soner straff eller en særreaksjon i anstalt, i Norge eller utlandet, betales ikke pensjonen ut fra og med andre måned etter at soningen begynner. Forsørger pensjonisten barn, får vedkommende likevel halve pensjonen. Samme regel gjelder etter at formuen er satt under forvaltning. Retten kan etter straffeprosessloven beslutte forvaltning når en som er dømt eller mistenkt for en alvorlig handling, flykter eller oppholder seg i utlandet og ikke møter opp. Forsvareren skal da høres først.

Stansen er midlertidig. Fra kalendermåneden pensjonisten blir løslatt, eller forvaltningen blir opphevet, gjelder de ordinære reglene igjen. Full pensjon utbetales også når straffen ikke sones i fengsel, forutsatt at vilkårene ellers er oppfylt. Det gjelder samfunnsstraff, betinget dom og straffegjennomføring utenfor fengsel. Straff utenfor fengsel kan innebære elektronisk kontroll for korte dommer på inntil seks måneder, eller overføring etter at halve straffetiden er sonet. Ved prøveløslatelse kan kriminalomsorgen løslate etter to tredjedeler av straffen og minst 60 dager, og prøvetiden varer ut resten av dommen. Departementet kan gi forskrifter om bruken av paragrafen.

Institusjonsopphold gir reduksjon etter § 19-21, men ikke ved opphold på somatisk sykehusavdeling. Andre nabo-regler gjelder pensjon for personer med avtalefestet pensjon før 2011 (§ 19-18), ventetillegg (§ 19-19) og yrkesskade (§ 19-20). Alderspensjon etter kapittel 20 består av inntektspensjon og garantipensjon, og § 20-1 gir samme formål som kapittel 19 har.

Eksempel (bare roller): En alderspensjonist som ikke har barn å forsørge, begynner å sone. Fra og med andre måned etter soningsstart utbetales ingen pensjon. Slipper vedkommende ut, gjelder vanlige regler fra den kalendermåneden. Hadde pensjonisten barn å forsørge, ville halve pensjonen blitt utbetalt under soningen.